Av Dag Vidar Hanstad, førsteamanuensis og leder for Seksjon for kultur og samfunn på Norges idrettshøgskole.

Russiske langrennsløpere som gjør det bra i VM på ski, blir umiddelbart mistenkt for doping. Det er ikke så rart når vi ser på landets nære skihistorie. Men det finnes håp.

Russland står igjen som verstingen i internasjonal langrenn. Bare siden 2007 er bortimot 10 russiske skistjerner blitt avslørt, forteller VG, som legger til at nasjonens løpere følges ekstra tett under mesterskapet i Holmenkollen.

Juks og fanteri har vært satt i system i en kultur der dopede utøvere er blitt forsvart med nebb og klør. I stedet for å rydde opp, har det vært fremsatt konspirasjonsteorier og påstander om sabotasjer fra konkurrentererende nasjoner og internasjonale forbund.
Samitidig har russisk idrett vært ydmyket på sterkeste. Internasjonale idrettsledere har over tid revet ned glansbildet av russisk idrett. Sist sommer ble det russiske skiforbundet ilagt økonomiske sanksjoner av det intenasjonale skiforbundet –og truet med utstengelse. Denslags har effekt for en nasjon som skal være vertskap for de olympiske vinterleker om tre år.

Er det noe president Medvedev og statsminister Putin ikke ønsker, så er det nettopp skandaler under vinterlekene i Sotsji om tre år, slik for eksempel Hellas opplevde under sommerlekene i 2004. Fra Ski-VM i Lathi i 2001 er ikke noe annet vi husker enn doping. Topplederne i Russland vil ikke tolerere at deres store prestisjeprosjekt ødelegges ved at utøvere avsløres. I stedet jobbes det nå febrilsk for å gjøre russisk idrett både god og ren. Det er i sannhet en vanskelig kombinasjon, men enkelte nasjoner har klart det.

I Norge har utviklingen av antidopingarbeidet og eliteidretten gått side om side. Jeg skal ikke gå inn på den prosessen her , men trekke frem ett element Norge har satset på i 15 år som nå kan være i ferd med å bli en trend som kommer Russland tilgode. Vi snakker om bilaterale samarbeidsavtaler. Siden midt på 1990-tallet har Norge jobbet svært tett med Kina med en bred tilnærming til antidopingarbeidet. Fra kinensisk hold påpekes det at dette samarbeidet har vært helt avgjørende for mer effektive kontrollrutiner.

Verdens antidopiningbyrå (WADA) har fått tro på at «den norske vei» kan føre frem. Mens de tidligere bilaterale avtalene er initiert av partene, har WADA stått for koblingen i samarbeidet mellom Norge og Russland. Norges oppdrag er å lære opp russerne i antidopingarbeid og få på plass en ISO-sertifisering. Og så er det slik at WADA kan be Norge om å gå inn med økonomisk støtte, noe Utenriksdepartementet gjør over en treårsperiode. De største investeringene i samarbeidet er det imidlertid russerne som tar. WADA arbeider vinteren 2011 med å etablere tilsvarende avtaler mellom sterke antidopingorganisasjoner og nasjoner som er gode i idrett, men ikke i antidopingarbeid.

De siste årene har Russland opplevd en stor resultatmessig tilbakegang i idretter som skiskyting og langrenn, men også i en verdensidrett som friidrett. For å holde oss til vinteridrett, reiste russerne hjem fra vinterlekene i Vancouver med fattige tre gullmedaljer (Norge tok ni), noe som førte til hoderulling i ledelsen. Det er nærliggende å tro at tilbakeslaget har sammenheng med alle dopingsakene. Bare i langrenn var det fem avsløringer vinteren 2009/10. En forklaring kan være at mange av dem som doper seg, nå blir tatt, mens andre styrer unna doping og får av den grunn svakere resultater.

Dette er i så fall hyggelige nyheter for dem som ser på medaljestatistikker og vil ha Norge høyest mulig. Samtidig viser nettopp Norge at det går an å oppnå resultater selv om det også satses på antidoping. Flere er i samme selskap. Andre nordiske og nordeuropeiske land, og dessuten Canada og Australia, har hatt systematisk og grundig antidopingarbeid i flere tiår (selv om alle har sine små og store dopingskandaler). Dette gir internasjonal anseelse, og ikke minst gir det toppidretten samfunnsmessig legitimitet i eget land. Det kan ha positiv innvirkning på de offentlige overføringene til toppidrett – noe som igjen gir grunnlag for bedre resultater.

Kan hende har også russerne oppdaget det nå.

Referanse:

For gjennomgang av dette tema, les: Hanstad, D.V. (2011). Best både i idrett og antidoping – et dilemma? I: D.V. Hanstad, G. Breivik, M.K. Sisjord og H.B Skaset (red.), Norsk idrett – indre spenning og ytre press. Oslo: Akilles.