VM i stillhet

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Av Kirsti Pedersen Gurholt, professor i idrettspedagogikk

I VM-utgaven av Snø & Ski markedsfører Skiforeningen Marka som et helsestudio i verdensklasse for opplevelser av stillhet og ro. Bare noen stavtak fra en brølete VM-stadion. I debatten om markaloven var det likevel mange som kom i tvil om Skiforeningens holdning.

Markaloven og markaopplevelser

I slaget om vern av Oslomarka hevdet de sinteste motstanderne at skiidrettenes interesser sto i motsetning til friluftsliv og at marka ville bli et folketomt museum om markaloven ble vedtatt. Igjen har mediedebatten rast; er det plass både til de som går fort og de som går tur på ski?

Første lørdag i februar staver jeg tidlig ut fra Frognerseteren. Nysnø og nypreparerte spor gir god gli og styring i tåkemørket. Stillheten brytes fra suset fra egne ski - svisj, svisj. Det lysner ved Ullevålseter. Bjørnsjøen skimtes i et frostig alveland. Kikuttoppen svever høyt som et Kittelsens Soria Moria. Hei! God Morn! Sammen med en håndfull milslukere når jeg Kikut før frokost. Glåmene glitrer, jomfruelige spor.

Ved Kobberhaugene smeller det i aggregatmusikk: Her er det liv! Dunk – dunk! Folk stimler til. Heiarop! Holmenkollen skimaraton er i spurtkamp om pengepremier og forfriskninger. Jeg heier og bøyer av. Treffer maratonbølgen på nytt ved Skjennungen. Dreier igjen, finner en utråkket løype til Frognerseteren. Der ligger byen skjult i hvite skydotter.

Idrett mot friluftsliv

I Kollen er det VM-forberedelser, i Vikersund jomfruhopp. Mot mange odds: Prøve-VM i skiflyging er en folkefest og flere tusen er samlet når Remen Evensen gjør 246,5 til hoppernes nye magiske verdensgrense.

Kirsti Pedersen Gurholt. (Foto: NIH)

Jeg husker debatten: Uten skiflygingsbakke i Rødkleiva vil hoppsporten dø! Sterke protester og saklige argumenter gjorde dommedagsprofetiene til skamme, den gangen. I stedet har vi fått i pose og sekk: Milliardanlegg i Holmenkollen og Midtstuen. Samtidig er nærturområdene på vestsiden bevart, til glede for mange tusen turgåere.

Og for å vinne ungdommen for natur og friluftsliv i framtiden, skal nye snowboard- og nybegynnerløyper bygges i Tryvann Vinterpark. Arvesølvet – toppskogen gitt som gave fra Thomas Heftye til byens borgere for over hundre år siden, får utbyggerne hogge ned, for å lære nye generasjoner skikunster. Framskritt eller bærekraft i revers?

VM-brøl i randsonen

Mens VM-66 femti’n som gikk dypt inn i markas hjerte for lengst er blitt museum, runder femmila i OSL2O11 ved Frognerseteren. Slik markerer VM-arenaen randsonen mellom byen og marka; grensen mellom larm og ro er beskyttet juridisk av markaloven. VM-brølet kan runge og folkefesten kan la bølgen bølge, opp og ned, langs løypa fra Kollen til Setra. Innenfor grensesnittet hersker stillheten - og hvitheten, blåne bak blåne.

Vi har det som plommen i egget: VM-brøl og markastillhet!

Til fremme av friluftsliv, naturopplevelser og idrett

Markaloven er en ny type miljølov, som verner natur for å sikre menneskers behov for rekreasjon i et evighetsperspektiv: Å være i bevegelse, sanse naturen kroppslig, prøve sine grenser, skape gode følelser av å trene, mestre og å være til.

De enkle, ”ekte” og direkte markaopplevelsene – kjenne snø mot hud, ski som glir og kiling i magen, går neppe av moten. Innsatsen til Skiforeningen og Oslo kommune er omfattende og avgjørende, et par tusen kilometer skarpe, parallelle spor - som strammer skogen opp. Avstikkerne kan likevel være mange, for den som vil tråkke egne fotefar.

Framtidas utfordringer er krevende: Demokratisk sinnelag, veloverveid tilrettelegging for flerbruk, vern av biologisk mangfold, hensynsfull ferdsel - Norge på sitt beste! Da vil også kommende generasjoner kunne drive idrett til Kollenbrøl og samtidig nyte marka i stillhet.

Referanse:

Kirsti P. Gurholt (2010): Eventyrlig pedagogikk: Friluftsliv som dannelsesferd. I Kjetil Steinsholt og Kirsti P. Gurholt (red.): Aktive liv. Idrettspedagogiske perspektiv på kropp, bevegelse og dannelse. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Powered by Labrador CMS