10 kjappe om blogging

Hvorfor skal forskere blogge? Hvor lang tid tar det? Og hva er responsen fra lesere og fagmiljøet?

Vi ble invitert til å delta i et panel om «Bloggergleder» ved forskning.nos årlige seminar for å fortelle om våre erfaringer med forskningsformidling i bloggformat. Her er våre 10 kjappe til andre forskere som kanskje lurer på det samme.

Hvorfor blogge om forskning?

Det er morsomt å blogge! Mest fordi det gjør det mulig å nå ut til et helt annet publikum enn de vi vanligvis skriver til gjennom vitenskapelige artikler. Vi blogger om eldreomsorg, og gjennom bloggen når vi kanskje bedre ut med forskning til de det gjelder; nemlig eldres pårørende og ikke minst mennesker som jobber med eldre. Blogging bidrar til en annen form for kunnskapsformidling; det frigjør oss fra tvangstrøyen «IMRAD» og konvensjonell vitenskapelig struktur. Dette betyr ikke at det som formidles ikke er seriøst, men bloggingen gir oss muligheten til å formidle forskning på en annen måte; vi kan komme raskere til poenget og formidle «hva betyr dette for den forskningen gjelder?» Som forskere har vi godt av denne øvelsen, det bidrar til å tydeliggjøre vårt bidrag, både for oss selv og for andre.

Hvor ofte bør man skrive?

Noen vil sikkert mene at dersom man ønsker å skape engasjement må man oppdatere ofte. For vår del har det vært viktigere å skrive når vi har vært inspirert, heller enn å komme med hyppige oppdateringer. Inspirerte innlegg er gode innlegg mener vi. Det er disse som engasjerer mest. Det å blogge som en del av forskning.no gir oss muligheten til å blogge når vi vil uten tidspress. Bloggen på forskning.no oppdateres daglig uansett, slik at en tørke fra oss betyr ikke tørke på bloggen. For oss er dette et viktig og avgjørende aspekt for å ønske å fortsette med blogging.

Selfie fra seminaret "Fra forskning til forside, versjon 9.0" Panelet i bolken om "Bloggergleder" er samlet i front. Til venstre Mette Risbråthen, seniorrådgiver fra kommunikasjonsavdelingen på NMBU. I midten yngre bloggere om eldre folk; Linn Hege Førsund og Pia Cecilie Bing-Jonsson, Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Nederst til høyre forskning.nos eneste matblogger; Ragnhild Hutchison, førsteamanuensis ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling. Og øverst til høyre moderator; middelaldrende mann i lycra, Eivind Torgersen, redigerer og blogger på forskning.no. (Foto: Linn Hege Førsund)

Hvorfor eldreomsorg?

Vi er begge forskere med et stort engasjement for forskning om eldre og helsetjenesteutvikling for de eldre. Vi har sett oss lei av oppfatningen om eldreomsorg som noe annenrangs, kjedelige greier. Eldreomsorg er avansert, faglig utfordrende og ikke minst fantastisk spennende; nettopp fordi det er komplisert og sammensatt: det motsatte av det mange tror! I tillegg er det et fagfelt som berører mange, ja egentlig alle! I mangel av gode alternativ ønsker vel de fleste av oss å bli gamle en gang? Eller kanskje noen allerede er gamle, eller kjenner noen som er det. Uansett, det å kunne bidra til kunnskapsformidling om et tema som er så viktig, og som berører så mange, er et fantastisk privilegium.

Hvordan er responsen fra leserne?

Responsen fra leserne er viktig. Det å blogge bidrar til at man når raskt ut til målgruppen, samtidig som man også må forvente rask respons, på godt og vondt. Det å kunne skape engasjement i diskusjonsforumene og på sosiale medier er den beste tilbakemeldingen man kan få. I stedet for å vente på en reviewprosess som kan ta uker og måneder, får man her respons nesten umiddelbart. Misforstå oss rett, det ene utelukker definitivt ikke det andre. Vi skal selvfølgelig fortsette å publisere forskning i anerkjente vitenskapelige artikler, det er jo dette vi baserer bloggen på. Men blogging er en annen form for formidling, det gjør forskningen mer tilgjengelig for folk flest. Vi sier som Ole Brum; Ja takk, begge deler!

Hvordan er responsen fra fagmiljøene?

Vi har fått moderate mengder tilbakemeldinger fra kollegiet når det kommer til bloggingen vår. Fortsatt er nok dette en form for kunnskapsformidling som for mange innenfor akademia oppfattes som unødvendig eller kanskje også useriøs? For all del, vi opplever også positive tilbakemeldinger, men det er mer av arten; «ja du vet, disse unge de driver jo med så mye rart». For vår del handler imidlertid ikke blogging om å være i opposisjon mot etablerte formidlingsformer, eller at vi på død og liv skal være nødt til å være så nyskapende. Men vi har stor tro på den gleden vi har av å skrive om forskning på en mer lettfattelig og tilgjengelig måte. I tillegg er det også tilfredsstillende å nå ut til et ganske annet publikum enn det «akademiske fellesskapet» som vanligvis utgjør vår største leserskare.

Hvor mye tid brukes på et blogginnlegg?

Vi har hatt som motto at vi skal skrive når vi er inspirert. Er man inspirert kommer innleggene gjerne raskt, og de blir gjerne gode fordi man har et klart budskap. Researchen i forhold til den faglige substansen gjør vi jo kontinuerlig, det er jo det som er jobben vår. Det gjør at når vi har noe på hjertet, så er det egentlig bare å sette seg ned å skrive. En av innleggene som har blitt delt flest ganger på bloggen vår kom for eksempel til en torsdagskveld foran Tvèn. På kveldsnytt sendtes et trist innslag om en eldre dame som bodde på et trangt dobbeltrom på sykehjemmet. Slike saker engasjere, og da kan et blogginnlegg være skrevet i løpet av en halvtime. Selv i pysjen.

Hvorfor blogge sammen?

Blogging er en formidlingsform som gjør det enkelt å nå ut raskt med forskning. Dette gjør at det stilles store krav til at det man formidler faktisk er riktig. Derfor synes vi det oppleves trygt å være to. Ofte starter et blogginnlegg som en idè hos en av oss som skriver det ned. Innlegget sendes i mer eller mindre ferdig form til den andre til «review». På den måten jobber vi for å kvalitetssikre det vi skriver. I tillegg er det selvfølgelig veldig gøy å dele et faglig engasjement; vi inspirerer hverandre. Som bonus bidrar det til at vi blir bedre kjent og kommer nærmere hverandre som kollegaer.

Kan blogging bidra til karriereutvikling?

Selfie med Nina - Yngre om eldre-bloggens mor. (Foto: Linn Hege Førsund)

Ja, det mener vi helt klart at det kan. Det å være forsker handler jo også om å promotere seg selv som fagperson og sin forskning. Det er jo ingen mening i å forske hvis ingen vet om det? Gjennom bloggingen opplever vi å nå frem i kanaler som før har vært vanskeligere å nå. For eksempel at andre fagtidsskrifter, organisasjoner eller medier leser våre innlegg, og på bakgrunn av dette noterer våre navn på blokka. I tillegg har vi også opplevd positiv respons fra de våre innlegg faktisk handler om; de eldre, deres pårørende og de som jobber med disse gruppene. Det fremmer kanskje ikke karriere sånn direkte, men det gjør helt klart navnene våre mer synlig. I tillegg bidrar det til det aller viktigste ved forskningen; at forskningen også når frem til de det gjelder.

Hva er det gøyeste med blogging?

Først og fremst to ting; gleden over å formidle og responsen fra leserne!

Hva er det morsomste dere har gjort som blogger-duoen «Yngre om eldre»?

Ta selfie med hele salen med tilhørere på årets seminar med Forskning.no!

Powered by Labrador CMS