Kulturplanter

Kulturplanter er en fellesbetegnelse på plantene vi dyrker. Nøyaktig hvor mange plantearter som kan regnes som kulturplanter er ikke lett å si, men det dreier seg om mange tusen på verdensbasis og et hundretalls arter i Norge. Dette er blant annet de ulike kornartene – hvete, rug, bygg og havre. 

Det er grønnsaker – tomat, gulrot, potet, kål og løk – for å nevne noen. Det er frukt og bær. Og det er planter vi dyrker for å bruke som fôr til husdyr. I tillegg er det plantearter vi dyrker for nytelse – som blant annet ulike pryd- og kryddervekster – og det er arter vi dyrker for å produsere fiber for eksempel – som lin.

Foredling har gitt egenskaper vi ønsker

Gjennom mange år med foredlingsarbeid har vi fått fram sorter av disse som har spesielle egenskaper vi ønsker. For eksempel har det vært jobbet mye for å øke motstandsdyktighet mot sykdommer eller skadegjørere. Det har også stadig blitt utviklet sorter som skal være egnet for nye områder, og nye klimasoner. 

Mange områder hadde sine spesielle varianter av ulike vekster. Eksempler er Ringerikspotet og poteten Blå fra Onsøy og en med det artige navnet Buddhisten fra Snåsa.

Bekymring over at mye har gått tapt

Mange mål er nådd i denne prosessen. Samtidig er noe gått tapt. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) kan fortelle at vi i dag kun dyrker et fåtall av alle de lokale variantene av mange av kulturplantene, sammenlignet med hva vi gjorde for noen tiår siden.

Rachel Kyte (2014) forteller at Spania, for eksempel, hadde 400 ulike sorter av melon i 1970. I dag er det bare 12. På samme måte har India mistet 90 prosent av sine lokale sorter av ris siden 1900, og USA har mistet 90 prosent av sine lokale sorter av frukt og grønnsaker.

En slik utvikling kan gi grunnlag for litt bekymring.

Når vekstforhold endres, for eksempel som følge av et endret klima, blir genetisk variasjon viktig. Enkelte individer har gener som gjør at de greier seg bedre under de endrede forholdene. Disse genene har kanskje ikke hatt noen merkbar betydning tidligere. Men plutselig er de helt avgjørende for om planten greier seg under de endrede forholdene.

Denne genetiske variasjonen er en del av det biologiske mangfoldet – og den må vi ta vare på.

Kulturplantenes ville slektninger

En måte å sikre at vi tar vare på den genetiske variasjonen for våre kulturplanter er å ta vare på deres ville slektninger. Eksempler på slike arter er villeple, strandkål og strandbete. I bevaringsarbeidet i Norge har det blitt utarbeidet en liste med ca. 200 arter som bør prioriteres (Sæther mfl. 2021). Disse var fokus i et nylig avsluttet prosjekt, finansiert av Landbruksdirektoratet.

Hvor er de montro?

Å lete etter disse plantene over hele landet ville være en krevende jobb. Samtidig vil det være svært nyttig å vite hvor de finnes. Vet vi hvor de vokser kan vi sørge for at disse arealene forvaltes på en god måte, og ikke plutselig blir asfaltert til parkeringsplass eller motorvei. 

I vårt prosjekt var målet å undersøke om vi kunne finne enkelte typer landskap der det var større sannsynlighet for å finne disse artene. Letingen blir mer effektiv hvis vi kan konsentrere letingen til disse landskapene.

Variasjon skaper variasjon

Vår idé var enkelt sagt at variasjon gir grunnlag for variasjon. Vi tenkte derfor at det var lurt å begynne med landskap med stor variasjon; variasjon i terreng, variasjon i produksjoner og variasjon i driftsformer.

Ved hjelp av geografiske informasjonssystemer og mange typer stedfestede data om terreng, landskap og jordbruk gjennomførte vi en rekke analyser. Som «fasit» brukte vi funn av prioriterte arter av ville slektninger hos Artsdatabanken. Vi konsentrerte oss om fire ulike kommuner (Oppdal, Vågå, Lærdal og Seljord) som alle inneholdt et utvalgtkulturlandskap i jordbruket, såkalte UKL-områder.

Hva vi fant

Det var registrert totalt 24 141 observasjoner av kulturplantenes ville slektninger i våre fire kommuner fordelt på 127 av de prioriterte artene. Vi fant en sammenheng mellom antall unike arter av kulturplantenes ville slektninger og variasjon i terreng og landskapsinnhold. Større variasjon i terreng og landskapsinnhold ga flere unike arter. 

Vi fant også en positiv sammenheng mellom tilstedeværelse av jordbruksproduksjon og antall unike arter av kulturplantenes ville slektninger.

Skal man lete etter disse artene i landskapet bør man antagelig begynne med å lete etter landskap med stor variasjon, der jordbruket har en lang historie med variert produksjon tilpasset landskapet.

Mer informasjon om dette prosjektet og resultatene finner du i denne NIBIO POPen.

Litteratur

Kyte, R. 2014. Crop Diversity Is Key to Agricultural Climate Adaptation.

Sæther, N.A.H., Holene, A.C, Fjellstad, K.B., Frøiland, C. 2021. Nøkkeltall fra norsk genressurssenter. NIBIO rapport 2021/7.