Nylig skrev videnskab.dk om en ny, dansk studie som fant en positiv effekt av akupunktur mot symptomer på overgangsalderen. Forskning.no publiserte også denne saken.

Kvinnene som fikk akupunktur, opplevde blant annet færre hetetokter og mindre søvnproblemer.

Men forskerne bak studien kan ikke vite om effekten skyldes placebo, siden det ikke er utført noen form for placebokontroll i studien. Det skapte stor debatt, blant annet på Twitter.

Kamma Sundgaard Lund, som er ph.d. og lege ved Børne- og Ungdomspsykiatrisk Afdeling ved Roskilde Sygehus i Danmark, mener det ikke er mulig å placebokontrollere en behandling som akupunktur.

– Setter du nålen et annet sted eller på en annen måte, stimulerer det også pasienten, og det er derfor fortsatt diskusjon om hvorvidt det kan kalles en inaktiv behandling. Jeg har ikke det endelige svaret, men vi valgte å starte med bare å se om vi i det hele tatt kunne vise en effekt, sier Lund.

Placeboforskere: Det finnes metoder

En av de kritiske røstene på nettet er Edzard Ernst, lege og professor emeritus ved University of Exeter. Han påpeker at det finnes metoder for placebokontroll av akupunktur og henviser til en studie fra 2002.

I studien legges det fram to forsøk med en placebonål designet for å skjule for både lege og pasient om det gis akupunktur. Placebonålen er gjemt i et rør, og den prikker pasientens hud i stedet for å trenge igjennom.

Lene Vase, som er professor i psykologi ved Aarhus Universitet og forsker på placeboeffekter, er enig.

– Det er absolutt mulig å gjennomføre en kontroll som er bedre enn ingenting. Det finnes blant annet to placebonåler som har vist stort sett positive resultater, sier hun.

Asbjørn Hróbjartsson, som er professor i evidensbasert medisin ved Syddansk Universitet og en av fire ledere ved Cochrane Bias Methods Group, som blant annet holder øye med skjevheter i studier, er enig.

– Det finnes hundrevis, kanskje tusenvis, av akupunkturstudier der man enten stikker i andre områder eller med spesielle nåler. Effektene faller dramatisk når man bruker disse nålene, sier han.

Nåler som trekker seg inn i rør

Vase framhever blant annet nåler testet i studier fra henholdsvis 1998 og 2007 som eksempler på vellykkede placebokontroller av akupunktur.

I det første studien, som ble utgitt i The Lancet i 1998, testet forskerne en placebonål som skulle hindre at pasientene oppdaget om de ble stukket av en ekte nål. I stedet for å trenge gjennom huden gir den et prikk i overflaten.

Ingen av de 60 forsøkspersonene kunne avsløre om nålen trengte gjennom huden. Senere forskning har imidlertid vist at legen fortsatt vet om det er snakk om en ekte nål.

I studien utgitt i tidsskriftet BioMed Central Complementary and Alternative Medicine fra 2007 har forskerne derimot brukt en nål som stikker i en liten pute inne i røret og dermed skulle kunne skjule for både lege og pasient om nålen går gjennom huden.

– Her er det motstand når legen stikker, slik at han eller hun kan heller ikke vite om det er snakk om placebo. Det kan imidlertid være et problem hvis legen vrir nålen for mye, sier Vase.

I studien fra 2007 klarte ikke legene å merke forskjell.

Forsker: Placebokontroll har også en aktiv effekt

Kamma Sundgaard Lund, som er en av forskerne bak den nye akupunkturstudien, kjenner godt til metodene Lene Vase nevner. Men hun er ikke enig i at de er optimale som placebokontroll.

– Selv om du bare setter nålen overfladisk i huden, stimulerer du nerver, og det kan ha en effekt. Derfor er det diskusjon om disse metodene kan kalles inaktive. Det kan godt være effekten ikke er like stor som ekte akupunktur, men det vet vi ikke, sier hun.

Hun henviser blant annet til studier i Acupuncture in Medicine fra 2006 og Biomed Central Medicine fra 2010, som diskuterer virkningen av de vanlige metodene til placeboakupunktur|.

Den første studien argumenterer for at placeboakupunktur kan påvirke pasienten gjennom berøring, mens den andre har undersøkt 37 tidligere forsøk med i alt 5754 pasienter og konkluderer at relativt store effekter ved placeboakupunktur kanskje kan skjule effekter ved ekte akupunktur.

Forskere: Placebokontroller med aktiv effekt kan brukes

Asbjørn Hróbjartsson er enig i at det kan ha en aktiv effekt hvis man i kontrollgruppen stikker i andre punkter enn de man vil undersøke. Men han er ikke enig i at det ikke kan brukes som en placebokontroll.

– Studiene er ikke av akupunktur som helhet. De undersøker om spesifikke punkter har en effekt. Hvis det viser seg at andre punkter har like god effekt, er det kanskje ikke punktene som skaper effekten, sier han.

Det er imidlertid en mulighet at placebonåler som trykker på de samme punktene, kan ha like stor effekt.

– Det er et gyldig argument. Men da viser man at nålene ikke må bli stukket helt inn for å oppnå effekten, sier Hróbjartsson.

Lene Vase er enig.

– Noen mener at i det øyeblikket man prikker i huden, så er man i gang med akupunktur. Men hvis det er riktig, trenger ikke behandlere trykke inn nålen når de driver med akupunktur, sier hun.

Professor: Placebokontroll er alltid bedre enn ingenting

Lene Vase forteller at det ikke er unikt for akupunktur at det er vanskelig å utforme en optimal placebokontroll.

– Det er et problem med mange alternative behandlingsformer som musikkterapi, soneterapi og healing. Det er også behandlinger der man ser en effekt, men det er vanskelig å vite hva effekten skyldes, sier hun.

Placebokontroll er ikke nødvendigvis 100 prosent når det gjelder vanlig farmakologi heller, fordi man allerede påvirker når deltakerne inngår i et forsøk, forteller Lene Vase.

– Det gjelder å kontrollere så godt som mulig. Uten placebokontroll blir evidensen svakere, sier hun.

Forventning betyr mye

Vase påpeker at når man behandler med akupunktur, er det ifølge mange akupunktører ikke selve nålen som står for hele effekten.

– Det er hele behandlingen. Det er forventningen hos pasienten og opplevelsen av behandlingen. Men kan man gjennomføre en placebokontroll som minner om den vanlige behandlingen, kan man si mer om hvor mye av behandlingen som kan tilskrives placebo, sier hun.

– Det er imidlertid heller ikke alle akupunktører som mener at det er en god idé å utføre vitenskapelige studier av akupunktur, for de ser akupunktur som en helhetlig behandling.

Forskere: Det er også et etisk spørsmål

I den nye studien i BMJ Open finner forskerne en signifikant effekt, lindring av symptomer knyttet til overgangsalder, men det er ikke noen kontrollgruppe.

Kamma Sundgaard Lund og de andre forskerne som gjennomførte studien, mente at det ikke finnes en ukontroversiell måte å utføre en placebobehandling på. Så de valgte bare å teste om det var en effekt.

– Det var det. Det er snakk om en billig, effektiv behandling. Så spørsmålet er jo om det er greit å bruke noe som kanskje er placebo, sier Kamma Sundgaard Lund.

Lene Vase er enig i at behandlingen kan være effektivt, men at det bør undersøkes med placebokontroll.

– Det er behandlinger som ikke har blitt testet mot placebo. Også ved sykehus. Det gjelder for eksempel dyphjernestimuleringer og mange operasjoner, sier hun.

– Tidligere unnlot man bevisst å placebokontrollere operasjoner. Det ble betraktet som uetisk. Nå har man dokumentert veldig store placeboeffekter ved for eksempel rygg-, kne- og skulderoperasjoner, og man diskuterer i stedet om det er uetisk å utsette så mange personer for invasive inngrep som ser ut til primært å virke via placebo.

Referanse:

K.S. Lund mfl: «Efficacy of a standardised acupuncture approach for women with bothersome menopausal symptoms: a pragmatic randomised study in primary care (the ACOM study)», BMJ Open (2019), DOI: http://dx.doi.org/10.1136/bmjopen- 2018–023637

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Les også

Ny studie:
Bare halvparten av de som trodde de hadde matallergi var virkelig rammet