De kalde nunatakkenes hete opprinnelse

Selv om det meste av Antarktis er dekket av is i dag, gir nunatakkene som stikker opp av isen fantastiske blotninger av fjellene. Bilde fra Jutulhogget i Jutulsessen (Foto: Ane K. Engvik)

Nunatakkene i Dronning Maud Land stikker opp av isen som dekker Antarktis. Selv om vi er på den kaldeste delen av jordkloden, vitner fjellene om varme prosesser dypt i jordskorpen i riktig gamle dager.

Skrevet av Ane K. Engvik, Norges geologiske undersøkelse.

Vi er i Dronning Maud Land, på geologisk ekspedisjon i det norske kravområdet av Antarktis. Her skal vi kartlegge bergartene, undersøke, ta steinprøver og lære mer om dannelsen av disse. Bergartene har en historie 1200 millioner år tilbake i tid, og ble kraftig omvandlet og oppsmeltet for 500-600 millioner år siden.

I denne tidsperioden var mange av kontinentene på jorda samlet i ett stort superkontinent som har fått navnet Gondwana.

Selv om det meste av Antarktis er dekket av is i dag, fasinerer nunatakkene der fjellene stikker opp av isen. Fjellsidene, godt polerte, uten vegetasjonen, gir oss fantastiske blotninger av steinen. For geologene gir det unik mulighet til å studere prosessene som har dannet jordskorpa vår. I superkontinentets tid, dypt i jordskorpa, var det svært varmt. Når temperaturen i jordskorpa stiger over 650 grader begynner bergartene å smelte opp. Det er de lyseste mineralene, de som inneholder mest silisium og aluminium, som smelter først. Smelten pipler gjennom steinen. Hvis fjellene blir avkjølt på dette stadiet, og størkner pånytt, får vi bergarten som kalles migmatitt.

Migmatitt - den oppsmeltede delen av steinen ligger som lyse lommer i berget, mens de mørkere delene viser strukturen i den gamle gneisen. (Foto: Ane K. Engvik)

I Jutulhogget ved den norske Antarktis-stasjonen Troll er denne oppsmeltningen godt bevart og synlig. De oppsmeltede delene av steinen ligger som lyse lommer i berget, mens de mørkere delene viser strukturen i den opprinnelige gamle gneisen.

Smelter har trengt seg fram gjennom berget: De lyse stripene er granittiske ganger som kutter den båndede gneisen.  (Foto: Ane K. Engvik)

Der hvor oppsmeltingen av fjellene får lov å fortsette, samles den opp i større volum, trenger seg fram gjennom sprekker i berget og er med på å drive voldsomme prosesser i roten av jordskorpa hvor nytt fjell dannes. Ved å ta prøver med hjem til laboratoriet og analysere mineralene og bergartene i disse fjellene, kan vi finne ut hvor varmt det har vært i dypet av fjellkjedene, hvor smeltene kommer fra, og når prosessene skjedde. Dette gir oss en brikke i et større puslespill om hvordan fjellkjeder dannes og utvikler seg.

(Forsidefoto: Terningskarvet sør for den norske stasjonen Troll. Foto: Ane K. Engvik) 

Powered by Labrador CMS