Geologer på sydentur

Av geolog Per Inge Myhre, Norsk Polarinstitutt

Rett etter nyttår, i den antarktiske høysommeren, ankom fire norske geologer den norske helårstasjonen Troll i Dronning Maud Land. Geologene skal lage nye oppdaterte geologiske kart og gjøre et dypdykk i den geologiske opprinnelsen til fjellene. Det er Norsk Polarinstitutt som organiserer og finansierer geologi-ekspedisjonen til Antarktis.

Fjellene i Dronning Maud Land i Antarktis er spektakulære. Her ser vi Trollkammen som består av lagdelte gneiser som er gjennomsatt av en rekke lyse granitt-ganger. (Foto: Per Inge Myhre)

Fjellkjedeforskning

I området rundt Troll-stasjonen består berggrunnen av gneis og bergarter i granitt-familien. Dette er steintyper som ble til i en aktiv fjellkjede. For å forstå landområdet i Dronning Maud Land må vi forstå hva slags geologiske prosesser som virker i en fjellkjede.

Gondwana

Geolog Per Inge Myhre blogger direkte fra Antarktis. (Foto: Norsk Polarinstitutt)

Dronning Maud Land ligger i østre deler av Antarktis. Fram til juraperioden for ca. 180 millioner år siden var alle kontinentene på den sørlige halvkule samlet i Gondwana, et superkontinent som ble dannet i slutten av prekambrium. En av de største fjellkjedene vi kjenner til stammer fra denne kontinentkollisjonen. Midt i Dronning Maud Land ligger rester etter den Pan-Afrikanske fjellkjeden, som har sitt navn fra deler av østlige Afrika hvor den strekker seg helt opp mot Egypt.

Kontrasten i dagens klima og landskap mellom Afrika og Antarktis kunne ikke vært større, og forteller oss at jorda egentlig er en helt utrolig dynamisk planet, iallfall hvis vi lar geologiske krefter få nok tid på seg.

Geologisk sett viser Dronning Maud Land utviklinga av et landområde som først var del av superkontinentet Rodinia for rundt 1 milliard år siden, og deretter Gondwana. Vi vet at fjellkjeden som er karakteristisk for Rodinia, nemlig den såkalte Grenville-fjellkjeden var viktig i området. Et av problemene har vært å skille bergarter fra Grenville-fjellkjeden fra den mye yngre Pan-afrikanske, i tid og bergartstyper.

Et interessant spørsmål har å gjøre med hvor lang tid en fjellkjede kan vare. Geokjemiske analyser kombinert med aldersdateringer har nemlig vist at bergmassene lå på 30-50 kilometers dyp i en periode på kanskje så mye som 130 millioner år, fra 650 til 520 millioner år. Hvordan kan en stor fjellkjede være stabil så lenge? Vi har håp om å finne noen svar på dette gjennom undersøkelsene under årets ekspedisjon.

Sterkt fjell

Bergartene rundt Troll-stasjonen er omdannet under høye temperaturer, opptil 700-800 °C, på store skorpedyp og strukturene viser på at de har gjennomgått intens deformasjon. Skjærsoner i slike bergarter er interessante som arkiv for bevegelser internt i fjellkjeden, og vi skal samle detaljert dokumentasjon på feltforholdene og typen av deformasjon.

Geologene Per Inge Myhre og Synnøve Elvevold fra Norsk Polarinstitutt, Ane Engvik fra Norges geologiske undersøkelse og Joachim Jacobs fra Universitetet i Bergen rapporterer fra Dronning Maud Land i Antarktis i januar og februar 2018. Fra venstre: Jacobs, Elvevold, Engvik og Myhre. I bakgrunnen ruver Jutulhogget. (Foto: Norsk Polarinstitutt)

 

Powered by Labrador CMS