Om feltliv og teltliv i Dronning Maud Land.

Skrevet av Ane K. Engvik, Norges geologiske undersøkelse

Vi er på vei med snøscooter over isviddene, mellom nunatakker, langsetter fjellkjeden. Sledene er tunge av teltutstyr, mat, drivstoff, og bresikringstauet er lett tilgjengelig. Målet ligger noen timers kjøring foran oss.

Geologisk kartlegging i ekstremt miljø

Hvorfor drar vi til Antarktis? Her er vi for å lage bedre kart over noen av verdens minst utforskede fjell, og med et ønske om bedre å kunne forstå prosessene som har dannet jordskorpa. Fjellene fasinerer, og sola skinner over de hvite isviddene.

Men å jobbe i et ekstremt miljø gir også utfordringer. Ikke bare er det kaldt - isen må smeltes, maten fryser, solkremen må tines. Det er kritisk å holde akuttmedisiner, slik som smertestillende morfin, i førstehjelpskofferten flytende. … på natta er soveposen eneste sted over frysepunktet.

Isbre og sikkerhet

Det er deilig å bevege seg over de store isviddene, og brefall gir mektige formasjoner. Men en isbre skjuler også sine farer. Ruta er derfor nøye planlagt og grunnen sonderes godt. Selen for bresikring er alltid på så lenge vi er på is, og redning fra bresprekker har vært innøvd på forhånd. Vi er langt fra folk, og kommunikasjonen med den norske Antarktis-stasjonen foregår gjennom satellitt.

Strikketøy og midnattssol

Endelig er vi framme til leirplassen. Teltplassen er valgt med omhu – der hvor snøen ligger dyp er vi best i ly for de katabatiske vindene som strømmer ned fra Sydpolplatået sør for oss. Med hvert vårt sovetelt, holder vi varmen i det felles oppholdsteltet med parafinovn og kokeapparat til matlaging.

Og når datamaskinen er lagt igjen i sivilisasjonen, og internettet er langt utenfor rekkevidde, kan strikketøyet tas fram på kveldene.

Vi er her i sørsommeren og tannpussen tas mens midnattssola skinner.

Nå er vi i gang – i morgen skal fjellveggene undersøkes!