Norske stedsnavn i Antarktis - kan du gjette hva denne heter?

Det er ikke vanskelig å skjønne hvordan fjellet Hoggestabben fikk navnet sitt. (Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt)
Det er ikke vanskelig å skjønne hvordan fjellet Hoggestabben fikk navnet sitt. (Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt)

Skrevet av Synnøve Elvevold, geolog ved Norsk Polarinstitutt.

Dronning Maud Land er den delen av det antarktiske kontinentet mellom 20° vestlig og 45° østlig lengde som utgjør Norges territoriale krav. Området er nesten syv ganger større enn Norge og ble annektert av Norge i 1939.

Dronning Maud Land er oppkalt etter dronning Maud, mens havet utenfor er oppkalt etter Kong Haakons VII. Kyststrekningene er oppkalt etter kronprins Olav og kronprinsesse Märtha og deres tre barn.

Navngivningen i Antarktis er ikke tilfeldig. For at et stedsnavn her skal bli offentlig godkjent skal det være vedtatt av navnekomiteen ved Norsk Polarinstitutt. Dette gjelder for alle de norske polarområdene, både i nord og sør. Antarktistraktaten slår fast at ingen nasjoner eier Antarktis. Mange land deltar i det vitenskapelig samarbeidet, og dette samarbeidet omfatter også navnebruken. Det betyr at stedsnavn i Dronning Maud Land er både nasjonale og internasjonale. Internasjonale navn blir ikke oversatt, men blir brukt som de er gitt av den nasjonale navngiver.

Stedsnavnene i de norske polarområdene har nynorsk språkdrakt. Et eksempel er Jøkulkyrkja (3148 moh) som er det høyeste fjellet i Dronning Maud Land. Videre skal navnene helst passe til navnene i området rundt. I fjellmassivet Jøkulkyrkja finner vi blant annet Kyrkjeskipet, Katedralen og Kapellet.

Stedvis har de spesielle fjellformasjonene fått navn som henspiller til formen på formasjonen. Som for eksempel den 900 m høye Hoggestabben. I det samme fjellmassivet finner vi blant annet Vedkosten, Spøta, Småsponen, Sagbladet og Plogskaftet.

Mange stedsnavn er knyttet til norrøn mytologi. De to norske stasjonene i Dronning Maud Land heter henholdsvis Troll og Tor. Andre navn som henspiller på nordisk folketro er Jutulsessen (Jutul – vesen med menneskeskikkelse med overmenneskelig størrelse og kraft), Fimbulheimen (Fimbul - den harde vinteren som kommer forut for ragnarok), Gygra (betegnelse på en jotunkvinne) og Fenriskjeften (Fenris - uhyre i ulveskikkelse). I Fenriskjeften finnes en rekke markerte topper som har fått navnene Holtanna, Kinntanna og Ulvetanna.

Ulvetanna ligger i et nunatakområdet som heter Fenriskjeften. (Foto: Synnøve Elvevold, Norsk Polarinstitutt)
Ulvetanna ligger i et nunatakområdet som heter Fenriskjeften. (Foto: Synnøve Elvevold, Norsk Polarinstitutt)
Jutulhogget er et 800 meter høyt fjellmassiv i Jutulsessen. (Foto: Synnøve Elvevold, Norsk Polarinstitutt)
Jutulhogget er et 800 meter høyt fjellmassiv i Jutulsessen. (Foto: Synnøve Elvevold, Norsk Polarinstitutt)

Navnsettingen i fjellkjeden Heimefrontfjella1 i de vestlige deler av Dronning Maud Land er gjort av Norsk Polarinstitutt for å ære norske motstandsfolk for dere innsats under andre verdenskrig. Eksempler på navn i dette området er Milorgfjella, XU-fjella, Lingetoppane, Sønstebynuten, Baalsrudfjellet, Sivorgfjella og Tottanfjella. Fjellene ble observert og flyfotografert under Maudheimekspedisjonene i 1949–1952.

Andre navn igjen utfordrer fantasien eller gir oss assosiasjoner. Man kan bare tenke seg til hvordan brefallet omkring nunatakken Styggebrekkufsa ser ut.

1Gjelsvik, T. Place-names of Heimefrontfjella and Lingetoppane, Dronning Maud Land, Antarctica. Norsk Polar institutt Rapportserie 54, 1989.

Powered by Labrador CMS