På jobb - langt borte fra kontoret

I disse omgivelsene er det kun faktor 50 som gjelder. (Foto: Ane K. Engvik)

Skrevet av Synnøve Elvevold, geolog ved Norsk Polarinstitutt

Det er tidlig morgen, jeg går ut av teltet og fyller lungene med frisk, kald luft. Det knirker under skoene over hardpakket snø. Vi er alene, helt alene i Mühlig-Hofmannfjella i Dronning Maud Land. Foruten oss fem som bor i feltleiren er det ikke en sjel å se, bare fjell, snø og is. Likevel, jeg føler meg heldig som får kjenne på denne spesielle følelsen det er å være så langt borte fra sivilisasjonen. Jeg har vært i Antarktis tidligere og visste hva jeg kunne vente meg, men jeg undres på hvordan de kjente det, de som først satte sin fot på det siste uutforskede kontinentet - Terra Incognita.

I feltleiren er vi omringet av majestetiske fjell og taggete tinderekker. Mellom fjellmassivene strømmer isen fra sørpolplatået nedover som elver og fosser av is. Det er et landskap så mektig at det nesten får deg til å miste pusten.

Is velter seg over kanten av fjellene. (Foto: Synnøve Elvevold)

Noen fjellrygger består av pinakler og spisse tagger, mens andre fjell har flate topper. Det er isens eroderende kraft som har formet fjellene og landskapet slik vi ser det i dag. Erosjon har sakte men sikkert over mange millioner år skåret fram klippeformasjoner og skarpe egger. Utformingen av fjellene er avhengig av berggrunnens sammensetning og strukturelle oppbygning. Harde bergarter vil kunne gi opphav til fjell med stupbratte vegger. Hoggestabben er ett av disse fjellene. Fjellet består av massiv monzonitt som er mer motstandsdyktig mot erosjon enn de omkringliggende fjellryggene som består av charnokitt. Bergarten charnokitt danner svært ofte spisse tagger og tinderekker og har en karakteristisk mørk rødbrun farge som ofte kan gjenkjennes på lang avstand.

Hoggestabben til venstre har en karakteristisk flat topp mens Vedkosten til høyre, består av brunfarget charnokitt som ofte danner pinakler og spisse tinderekker. (Foto: Synnøve Elvevold)

Når vi er ferdige med frokost, tannpuss og har fylt opp alle termosene med varmt vann, er det på tide å starte arbeidsdagen. Vi bruker snøskuter for å komme oss rundt omkring i fjellene vi skal kartlegge og undersøke. Å bruke snøskuter som transportmiddel er praktisk. Vår felt- og sikkerhetsguide har studert satelittbilder på forhånd og loser oss utenom sprekkeområder og over trygg is.

Noen ganger kan det by på utfordringer å komme fram til fjellet vi vil undersøke. Da er det tryggest å gå i tau. (Foto: Synnøve Elvevold)
Snøskuter er et praktisk framkomstmiddel i Antarktis. (Foto: Ane K. Engvik)

Å være på feltarbeid i fjellene i Dronning Maud Land er ikke så alltid så kaldt som kanskje mange tror. Fra november til mars er det sommer og i januar er det midnattssol. På en fin sommerdag med solskinn, ingen vind og ekstrem tørr luft merker man ikke så mye til kuldegradene. Da er det ingen problem å ta av seg vottene for å gjøre notater i feltdagboka.

Feltgeologen noterer ned posisjon, observasjoner, måling av strukturelementer og annen relevant informasjon. (Foto: Synnøve Elvevold)

 

Powered by Labrador CMS