Frank Nilsen laster inn dataene fra temperaturloggerne. På bordet ligger målerne for saltholdighet, temperatur og trykk. (Foto: Inger Lise Næss / UNIS)
Frank Nilsen laster inn dataene fra temperaturloggerne. På bordet ligger målerne for saltholdighet, temperatur og trykk. (Foto: Inger Lise Næss / UNIS)

Jakten på havstrømmene

Published

Som med-toktleder på dette toktet er min hovedoppgave å koordinere, sammen med toktleder Ilker Fer, de ulike forskningsprosjektene om bord og legge planer sammen med mannskapet, slik at alle forskerne får gjort mest mulig av det de har kommet for å gjøre.

I tillegg er jeg ansvarlig for å hente inn fire undervannsrigger som har stått ute i havet i ett år og samlet inn ulike data. Det er kostbare instrumenter og dataene får vi ikke tak i med mindre vi får hentet inn instrumentene på tokt, så det er viktig å få alle riggene trygt om bord.

Hva måler vi?

Instrumentene som står ute måler temperatur, trykk (og dermed variasjoner av havoverflaten), saltholdighet og strømhastigheter. Riggene står på forskjellig dyp på forskjellige steder og måler dermed ulike vannmasser og hvor raskt de strømmer forbi, hvert 20. minutt året gjennom.

Disse målingene forteller oss hvor mye av de varme havstrømmene fra Atlanteren som kommer opp langs vestkysten av Svalbard og ender i Polhavet. Ved å sammenstille havmålingene (trykk) med satellittdata kan forskere blant annet også finne ut hvor mye isbreene på land minker, så dataene er viktige på tvers av fagretningene.

Og hvorfor?

For å forstå utviklingen av klimaet må vi forstå prosessene i havet. Jo lengre tidsserier du har fra et område, jo enklere er det å skille ut hva som er naturlige variasjoner i klimaet og hva som er menneskeskapt. I dette området har vi tidsserier opp til seks år, og det er viktig at disse fortsetter slik at vi kan se de lange linjene.

Arven etter Nansen-prosjektet er spesielt viktig fordi det er tverrvitenskapelig med mange institusjoner og fagdisipliner involvert. Ved å jobbe sammen i det samme området, der Atlanterhavsstrømmen møter Polhavet vil vi få et helhetlig bilde av situasjonen og vi vil ha bedre forutsetninger for å gi råd om hvordan havområdet skal forvaltes og hva slags aktivitet som er fornuftig for framtiden.

Riggen hentes opp fra havets dyp. En akustisk sender fjernutløser riggen fra havbunnen, så bøyen med instrumentene flyter opp til overflaten og kan fiskes om bord. (Foto: Inger Lise Næss/UNIS)
Riggen hentes opp fra havets dyp. En akustisk sender fjernutløser riggen fra havbunnen, så bøyen med instrumentene flyter opp til overflaten og kan fiskes om bord. (Foto: Inger Lise Næss/UNIS)
Riggen hentes opp fra havets dyp. En akustisk sender fjernutløser riggen fra havbunnen, så bøyen med instrumentene flyter opp til overflaten og kan fiskes om bord. (Foto: Inger Lise Næss/UNIS)
Riggen hentes opp fra havets dyp. En akustisk sender fjernutløser riggen fra havbunnen, så bøyen med instrumentene flyter opp til overflaten og kan fiskes om bord. (Foto: Inger Lise Næss/UNIS)

Status så langt

På dag tre i toktet (som skal vare 12 dager totalt) har vi allerede fått gjort mye! Tre av riggene våre er oppe, to glidere (undervannsroboter) er sendt avgårde på oppdrag, vi har foretatt andre prøvetakinger i hav og atmosfære og de ulike forskergruppene har planene klare for sine prosjekter.

Målet vårt er å komme opp til iskanten ved 83 grader nord, hvor vi vil gjøre forskjellige målinger på isen. Får vi til det i tillegg til de andre planene vil toktet være en suksess!