Strekkoding av livets mysterier - grunnlaget for forståelse av livet på jorda

Ved hjelp av DNA kan vi identifisere flere arter enn før. Men DNA-strekkoding kan også hjelpe oss med å avdekke ulovlig grensehandel, overvåke forurensning og bevare naturmangfoldet.

Stor er ikke best: Om laksungenes vandring og overlevelse i havet

Timing og størrelse er viktig når laksungene skal legge på svøm til havs. Det påvirker både sjansen for å overleve og hvor mange unger de får på sikt.

Kan hepatitt B behandles i Afrika?

Hepatitt B tar nesten en million liv hvert år på verdensbasis? En enkel tablettbehandling finnes, men er utilgjengelig for de fleste som bor i Afrika. En fersk norsk-etiopisk studie demonstrerer hvordan denne sykdommen kan behandles effektivt i et fattig land.

Ut med kua inn med elgen

Økologenes ønskedrøm

Hva skjer når økologene har forlatt åstedet, og restene av et eksperiment er overlatt til naturen uten tilsyn? Hva ville skjedd om vi hadde forsatt med eksperimentet vårt i enda to år, eller ti år, eller tjue?

Gaupe og ulv reagerer på viltkamera

Viltkamera benyttes av forskere over hele verden, og omtales gjerne som en metode som ikke påvirker viltet («ikke-invasiv»). Som en del av det pågående SCANDCAM prosjektet har jeg studert hvordan ulv og gaupe responderer på tilstedeværelsen viltkamera i terrenget. Jeg så at både gaupe og ulv ofte oppdaget viltkameraene og at de reagerte på denne oppdagelsen på ulike måter.

Lyst på saltfisk eller klippfisk til middag i dag?

Det finnes mange gode fiskeretter hvor saltfisk eller klippfisk inngår. Men dersom du har lyst på saltfisk eller klippfisk til middag i dag, så burde du helst ha tenkt på det i går, eller aller helst dagen før det igjen.

Oslo-naturen krymper

Oslo er ikke bare Norges tettest befolkede område, men har også kanskje landets største naturmangfold. Det kan vi ikke ta for gitt.

«Rævholene rundt meg» – en teori til underholdning og nytte

Sauen og kua gjør mer enn å rape metangass

Sauen og kua raper metan, men har egenskaper som hjelper oss til å nå flere av FNs 17 bærekraftmål. Dyra omformer gras og krattskog til kjøtt, melk og ull og gjør at mat og tekstilfiber kan produseres lokalt over hele landet – også høyt til fjells og langt mot nord.

Hadde IPCC4 rett allikevel?

Den spenstigste vitenskapelige publikasjonen jeg har sett denne våren, er Haustein, Otto et al.: "A limited role for unforced variability in 20th century warming" (Journal of Climate, 2019). På forfatterlisten er kjente folk fra bl a Oxford, Berkeley og Scripps. Og det skjer mye i den artikkelen ...

Derfor bli ikke planter solbrente

Planter utsettes for det samme sollyset som oss, men de kan ikke rømme inn i skyggen eller smøre seg med solkrem. Likevel ser mange av dem ut til å stortrives i sola, uten å bli skada eller få kreft. Hvorfor?

En slik by vil vi ha, sier ungdommen!

Derfor bør eldre trene styrke!

Du forbereder deg best på alderdommen ved å være fysisk aktiv og i tillegg gjennomføre styrketrening regelmessig. Det er heldigvis ikke så mye som skal til.

Ta til kommentar­feltene, medforskere!

Deltakelse i kommentarfelt bidrar til en opplyst samtale – og det er en del av mandatet til både forskere, journalister og, til dels, politikere.

Femti år siden første månelanding: Den geovitenskapelige arven fra Apolloprogrammet

Besøksforvaltningen i verdens verneområder må baseres på felles kunnskap

En tredjedel av verdens verneområder er under sterkt press, og kraftig vekst i det naturbaserte reiselivet er én av årsakene. Kunnskapsdeling på tvers av landegrenser må til for å sikre forsvarlig bruk av disse sårbare områdene.

Kliniske studier - prosjekter med mange støttespillere

Du har sikkert hørt uttrykket; «jo flere kokker desto mere søl». Men alle vet jo at i profesjonelle kjøkken som serverer de beste rettene, der arbeider det mange kokker. Slik er det også i kliniske studier.

Verdens viktigste rapport

I mai kom verdens første globale rapport om naturens tilstand. Den bør gi ansvarlige politikere dårlig nattesøvn.

Bærekraftige matopplevelser - for miljøet, gjesten og næringene

Den økte interessen for lokalmat og autentiske matopplevelser gir konkurransefortrinn for spisesteder som tilbyr denne type særegne kvaliteter. Miljøutfordringene verden står overfor, styrker oppmerksomheten omkring bruk av natur- og kulturverdier i opplevelsesproduksjonen. Det er derfor en voksende trend å tilby lokale råvarer og lokale spesialiteter. Dette åpner for muligheter for økt bærekraftig verdiskaping i utkantstrøk, der matproduksjonen foregår – som igjen gir grunnlag for bosetting og levende bygder. Hvis mulighetene fullt ut skal la seg realisere, kreves tverrfaglig kompetanseheving langs verdikjeden fra jord og fjord til bord.

Når demningen brister

Hei igjen. Som mange av bloggens lesere trolig har oppdaget, så er jeg en "flom-junkie". Det kan sikkert forklares med oppveksten i flomherjete Lillestrøm i 1966 og 1967. Vel, i fjor var det her på Østlandet ting skjedde, nå er det over there i Midt-Vesten at elvene går over sine bredder.

Hvor vill er Norges største ørret?

Verdens største bestand av Elds hjort funnet i Shwesettaw viltreservat i Myanmar

Mange hjorteviltarter i Sørøst-Asia er sterkt truet, og det er viktig å utvikle metoder som kan overvåke bestander på en tilstrekkelig god måte. I en ny artikkel viser forskere fra Norge (NINA, NTNU og NMBU) og Myanmar hvordan nye statistiske verktøy kan benyttes til å beregne størrelsen på en bestanden av hjorteviltarten Elds hjort i Myanmar. Det er svært gode nyheter at det er betydelig flere Elds hjort i Shwesettaw viltreservat i Myanmar enn det som tidligere var kjent.

Kliniske studier – mer enn nye legemidler

Når du hører om kliniske studier (utprøving av behandlingsmetoder på mennesker), rettes ofte søkelyset mot oppsiktsvekkende resultater, eller at studiedeltakelse gir tidlig og gratis tilgang til nye legemidler. Klinisk forskning dreier seg imidlertid om mye mer enn de nye legemidlene.

Flyvende forskere – et klimaproblem

En reise fra jordas indre

Peridotitt, de røde fjellene, er bergarten fra mantelen som har reist gjennom fjellkjeder, bygget katedraler og blitt til stor industri – slik kan naturen forstås og nyttes på så mange vis.

Innskriften på veggen: Runekunst som identitetsmarkør

Runene i Maeshowe viser at middelalderskrift ble brukt til både lek og læring.

Tverrfaglige tema – episode 2: Demokrati og medborgerskap trengs visst ikke!

Klimaet som forsvant

Lenge siden sist. Derfor: Jeg prøver meg på et nytt blogginnlegg.

Trærnes blomsterbonanza

Det er noe i lufta: Det er hvite fnokk fra osp og selje over alt, og skoene blir gule av pollen. Hvorfor er det så voldsomt akkurat i år? Svaret ligger i fjorårets sommer.

Ta gutta med på kjøkkenet

Gutter er sjeldnere med på å lage mat enn jenter, viser en undersøkelse Nofima gjorde blant barnehagebarn. Hvis guttene oftere oppfordres til å lage mat kan det bidra til å forbedre likestillingen og befolkningens kosthold i fremtiden.

Salamandernes Serengeti

Den siste tiden har vi vært vitne til salamanderens svar på dyrevandringene på savannene i Afrika.

En verden som teller?

Hyse med superkvalitet

Store hysefangster av dårlig kvalitet har skapt mye debatt i fiskerpressen og på sosiale medier de siste ukene. Min kollega Torbjørn har svært oppløftende resultater fra sin hyseforskning.

Kliniske studier – veien til bedre behandling

Hvis du blir syk ønsker du å få god behandling. For å vite om behandlingen virker, trenger vi bevis. Da må vi forske. 20. mai markerer vi The International Clinical Trials Day - dagen for å løfte frem viktigheten av kliniske studier.

Nytt digitalt liv til en usynlig kulturarv i Vang

Historielag og forskere kartlegger stedsnavn.

Små bier, store bær

Overvåker vilt med viltkamera - SCANDCAM

Viltkameraer kan fange øyeblikk i naturen som vi mennesker sjelden eller aldri får se. For oss forskere har de blitt et av de viktigste hjelpemidlene til å studere og overvåke pattedyr. I videoen lenger ned i saken får du se dyrelivet som vandret forbi et viltkamera i Åsnes i Hedmark.

Er forskere interesserte å uttale seg i media?

Dette spørsmålet er stadig gjenstand for diskusjoner, ja til og med utgangspunkt for beskyldninger mellom forskere og journalister.

Moseforskning på myra

Nellie Henriette Nilsen er på myra igjen. Denne gangen forteller hun oss om et pågående dyrkningsforsøk ved NTNU.

Tre myter om overgangsalderen

En av dem er at det bare er kvinner som har det.

Mer tid til fysisk aktivitet gir mer aktive elever

Resultatene fra det skolebaserte prosjektet School in Motion (ScIM) viser at unge som beveger seg mer, lærer bedre. Elevene økte sitt fysiske aktivitetsnivå, og noen bedret også sin utholdenhet.

Forstå resistens mot cellegift

Gjestebloggen: Fysisk aktivitet og folkehelse – den omvendte U-hypotesen

Anerkjennelse som urfolk

Erfaringer fra USA og Norge

Bjørnene er ute av hiet

Mange bjørner har de siste ukene forlatt hiet etter en lang vinter uten mat og drikke. Visste du at brunbjørnen i hiet senker kroppstemperaturen fra 37,5 til mellom 32 og 34 grader og kun har mellom 10 og 20 pulsslag i minuttet? Lær flere spennende fakta om brunbjørnen i Skandinavia i filmen nedenfor.

Kan vi finne svaret på om (kroppsøvings)-lærerutdanningen virker?

Brevitas ad absurdum

Kortfattet stil er et ideal. I avisene ikke minst. Men også ellers. Mer og mer. I reklame. I kommunikasjon. På blogg.

Bjørn- og tamreinprosjektet i Idre er i gang

NINA og Idre sameby i Sverige har startet feltstudier av hvor ofte brunbjørn dreper reinkalv. De tre første bjørnene er merket med GPS-halsbånd og skal følges nøye i kalvingstiden.

Trøndelag rundt på 8 uker - et pilotprosjekt i naturovervåking

Ukesvis med nesa i lyngen gir oss verdifull kunnskap om naturen. Blir det mer eller mindre av arter som blåbær og bjørk, kan det påvirke hele økosystemer!

«Nettverksbygging» kan gi en mer bærekraftig naturforvaltning

En tverrfaglig norsk forskergruppe mener vi kan oppnå en mer kunnskapsbasert naturforvaltning med deres nye tilnærming til forskningsformidling. Metoden benytter seg av sosio-økologiske nettverksfigurer og inkludering av viktige samfunnsaktører.

Markerte MAREANO-stasjon nr. 2000

Toktdagbok: Tidlig langfredag ankom G.O. Sars Tromsø etter 14 vellykkede toktdøgn ved Bjørnøya. Området som er kartlagt på årets første kombinerte geologi-biologi-kjemi-tokt dekker Kveithola nordvest for Bjørnøya, samt nærliggende kontinentalsokkel og skråning.

Skred på kontinentalskråningen vest for Kveithola

Toktdagbok: Under siste del av årets MAREANO-tokt nordvest for Bjørnøya ble det tatt videoopptak og bunnprøver i et stort skred på kontinentalskråningen. Skredet, som er ca. 30 km langt, har gått en eller annen gang etter siste istid, muligens samtidig med ett av de store skredene utenfor Midt-Norge.

En aggressiv huleboer i Kveithola

Toktdagbok: Halvveis i toktet har vi seilt gjennom Polarfronten og så vidt kommet ned i høyarktiske vannmasser på om lag 800 meters dyp. Bunnterrenget og faunaen har så langt vært varierende, fra stein, fjell og grus på relativt grunt vann nær Bjørnøya, til mer finkornete sedimenter på dypere vann i Kveithola. Og vi har også sett dramatiske scener fra en aggressiv huleboer.

Firbeinte gjør sosial inkludering enklere for personer med utviklingshemming

Soppmygg - insektenes nordboere?

Du assosierer kanskje “mygg” med blodsugende udyr som forårsaker intens kløe, eller i verste fall smitter deg med dødelige sykdommer som malaria? Men visste du at langt fra alle mygg stikker? Faktisk er soppmygg blant de vanligste myggene vi har i Norge, og de er helt uinteresserte i bleike, norske sommerlegger.

Hvor godt rustet er vi mot en brann som i Notre-Dame?

Når det verste sjokket over brannen i Notre-Dame nå har lagt seg, er det på tide å tenke på veien videre. Hvordan er vi i Norge rustet til å bevare kirkenes kunst og inventar?

Slik vet trærne at det er vår

Akkurat nå skjer det noe dramatisk rett utenfor stuedøra di: naturens kappløp er i gang. Det er om å gjøre å være tidlig ute for å utnytte den norske sommeren best mulig. Samtidig er de lysegrønne, små bladene skjøre, og fryser de kan treet bli nødt til å sette i gang hele prosessen på nytt.

Fjellvettreglene – også for planter?

Snøen ligger fremdeles dyp i fjellet. Men under snøen har plantene gjort seg klare for vår. Noen av dem har planlagt denne våren i årevis.

Hvordan kan vi gjøre kulturarv mer synlig i konsekvens-utredninger?

For å sikre at innvirkninger på kulturarvsverdier blir godt nok vurdert, bør vi se feltet i sammenheng med andre fagområder heller enn å splitte opp i fagspesifikke utredninger.

På jakt etter flygefisken

«Hvis dere må kaste opp går det helt fint, må dere ikke så går det fint det også», sier skipperen og ler med sitt store smil før han starter turen med å frakte ni spente næringsaktører og representanter fra forskning og utvikling ut med båten sin, retning storhavet. Stedet er Macau, nord i Brasil, og målet er å få tak i flygefiskrogn.

Utetime på universitetet

Også naturvitarar treng å snakke med folk.

Spennende nye verden

Påskesjokoladens bittelille hemmelighet

Hvordan kan det ha seg at en knøttliten knott er ansvarlig for ditt påskegodt?

Visste du at én hestehov egentlig er en bukett med blomster?

Med sen påske er muligens skiene allerede pakket vekk. Kanskje er det mer fristende å se på vårblomstene, som hestehov, fremfor å tyne det siste ut av vinterføret?

Lammelår til påske – en moderne skikk i Norge

Påskelam er et kjent begrep, men kan ha ulike betydninger. Påsken forbindes med lam rundt om på sauegårdene i Norge – men da i sprell levende live, hoppende og lekende i full fart, når de ikke spiser eller sover. Påskelam på tallerkenen er imidlertid også å finne, og nest etter "fårikål-sesongen" har nordmenn størst forbruk av lam i påsken. Lammelår til påske har ingen lang tradisjon i Norge. Vil du vite hvorfor?

Fant 275 millioner år gammelt fossil på havbunnen

Toktdagbok: Et merkelig avtrykk ble oppdaget i en steinblokk under det pågående MARENO-toktet nord for Bjørnøya. Nå er påskemysteriet oppklart.

Hvorfor hater de oss? Hvorfor dette sinne mot Vesten?

Forsknings-kommunikasjon1 og forsknings-kommunikasjon2

Hva skiller forskningskommunikasjon som en praktisk virksomhet (forskningskommunikasjon1) og forskningskommunikasjon som et akademisk felt (forskningskommunikasjon2)

Hvordan finne nåla i høystakken?

Gaupene kommuniserer ved hjelp av luktmarkeringer

Gaupene kommuniserer ved hjelp av lyd og lukt. De skriker, og legger igjen sine «visittkort» i form luktmarkeringer på steiner, busker og rotvelter rundt i revirene.

Radiomerket lirypehøne gir oss viktig kunnskap

Forskningsprosjektet «Lirypas økologi i et skiftende klima» samler ny kunnskap om hvordan lirypa påvirkes av endringer i klima

Sandstorm på havbunnen ved Bjørnøya

Havstrømmene rundt Bjørnøya er sterke, og sanden på havbunnen fyker av gårde som om det skulle være sandstorm i en ørken.

Salamanderens farlige verden

En ny vår og et nytt salamanderår. Årets salamandervandring har startet. En verden av nye muligheter, men også stadig flere utfordringer. Problemene for denne dyregruppen ser ut til å bli stadig større og flere.

Fra villniss til verdifull natur

Norge gror igjen – men gjengrodde arealer kan være et godt utgangspunkt for restaurering av verdifull natur.

Viltsafari på ville vegar – når turisten blir tankelaus

I fjor sommar reiste eg og kjærasten min på ferie til Sri Lanka, og elefantsafari skulle vera eit av høgdepunkta. Det blei ein ferie eg kom til å angra på.

Vi er helt på slutten av en meget svak solflekksyklus

Hvem vinner når en kongeørn og en havørn vil spise fra samme matfatet?

Kongeørn og havørn spiser gjerne åtsler, men hvem dominerer når begge fuglene vil spise fra samme matfatet? Se hvordan det går i denne bildeserien fra Kongeørnprosjektet på Fosen.

Tradisjonell matkunnskap til nytte for miljøet

Menneskenes matkultur har i uminnelige tider vært basert på fokuset rundt utnyttelse og oppbevaring av næringsstoffer. Hvordan ta vare på skreien når den kommer i store mengder inn mot kysten for å gyte på etterjulsvinteren? Hvordan ta vare på silda som kommer i store stimer til bestemte tider? Hvordan ta vare på alt kornet som står modent om høsten? Hvordan ta vare på melka som strømmer på etter at kua har kalvet, og hvordan ta vare på alle bærene som modnes på seinsommeren? Kunnskap om oppbevaring av mat var allemannseie før i tiden, og kanskje bør vi tilbake dit?

Rosenrot – en moteplantes vekst og fall

Rundt årtusenskiftet var rosenrot på moten, med raskt økende salg og produksjon. Planten ble markedsført som en medisinplante mot det meste, som høyt blodtrykk og kolesterol, kreft og dårlig seksualfunksjon. Dette er, som så mye annet i reklamens verden, ikke nødvendigvis noe å feste lit til.

Norge trenger at politikerne gjør tøffe valg for fremtiden – og velger klimakindereggene

Det er ikke bare dårlige nyheter i klimadebatten. Det finnes gode muligheter for å få til tre gode ting på en gang. Jeg kaller det kilmakinderegg. Et av disse kindereggene er hydrogen – du kan lese mer om våre innspill til hydrogenstrategi nederst i denne bloggen.

Slagsmål i Digeråsen

Hanngaupas hese skrik skjærer gjennom vinternatta, og han får svar ikke langt unna. Det er mars og parringstid, og det ljomer med gaupeskrik mellom bergene ved Storsjøen i Rendalen. De neste nettene skal jeg få opplevelser jeg aldri kommer til å glemme, der jeg går med peileantenna i nevene.

Blant store katter i grenseland

Det hender NINA-forskere tar turen vekk fra komforten og sikkerheten her hjemme i Norge! Siden 2014 har jeg gjennomført undersøkelser av dyrelivet i Turkmenistan. Vi hjelper de lokale myndighetene i å få kunnskap om statusen til dyrelivet.

Vi kan kopiere fortiden!