Lars Hole (til venstre) og Jean Rabault har fylt ballongen og sjekker at instrumentet og solcellepanelet fungerer som det skal. (Foto: Inger Lise Næss/UNIS)

Kontrollerbare værballonger i det høyeste nord

Jeg er del av en gruppe som jobber med marin meteorologi, og vi er spesielt interessert i prosessene i grenselaget mellom hav og atmosfære. På dette toktet har jeg med meg to kontrollerbare ballonger som kan foreta målinger fra havoverflaten opp til ca. 4000 moh.

Hva måler vi?

En vanlig værballong fylles med helium og stiger raskt til 20–30 000 moh. der den sprekker. Radiosonden festet under ballongen måler vind, temperatur og fuktighet. Her på båten slippes en slik værballong hver dag rundt kl. 12.30, og over hele kloden slippes daglig hundrevis av radiosonder som gir verdifulle værdata som brukes av meteorologene til å beregne været i dagene fremover.

De to kontrollerbare ballongene (Controlled Meteorological Ballons – CMET) jeg har med på toktet er utviklet av prof. Paul Voss, Smith College, MA, USA. De skiller seg fra vanlige værballonger ved at de har en innebygget heliumtank slik at vi kan kontrollere oppdriften til ballongene ved å slippe ut helium i ballongen eller pumpe den tilbake i tanken. Ballongene kan fly i flere dager, og rekorden er en seks dagers flytur over hele Antarktis. Det unike med ballongene er at vi kan gjennomføre gjentatte opp- og nedstigninger fra overflaten og opp til 3–4000 moh. og få detaljerte målinger av vind, fuktighet og temperatur. Stigehastigheten er typisk 1 m/s. Siden vi har dårlig internettforbindelse her på båten når vi er nord for 78 grader nord, styrer Paul Voss ballongene fra USA via Iridiumnettverket (satellitt). Posisjonen bestemmes via GPS-sensor.

Ballongen slippes forsiktig akterut på båten. (Foto: Inger Lise Næss/UNIS)

Hvordan gikk det?

På dag seks, halvveis i toktet, fikk jeg sluppet den første ballongen, Olav, på rundt 82 grader nord. Et øyeblikk rett etter slippet var ballongen faretruende nær havoverflaten, men den vant raskt høyde og vi kunne puste lettet ut. Paul Voss har kontaktet meg på e-post og skriver at «Olav is good so far».

Veien videre

Målingene sammenlignes til en viss grad med de andre målingene om bord, særlig de tradisjonelle værballongene og dronene. Fordelen med CMET-ballongene er at de kan måle gjentatte profiler langt fra båten og forhåpentligvis over drivisen. Det er sparsomt med målinger i Arktis, så alle observasjoner er verdifulle. Målingene kan brukes til å bedre forstå prosessene i grenselaget og til å forbedre værvarslings- og klimamodeller. Forbedret værvarsling i Arktis er et viktig mål for Meteorologisk institutt.

Et vellykket slipp! Nå tar Paul Voss i USA over styringen. (Foto: Inger Lise Næss/UNIS)
Powered by Labrador CMS