Skrevet av Gudrun Helgadottir, professor ved Høgskolen i Sørøst Norge og Edward H. Huijbens, professor ved Universitetet i Akureyri, Island

(Foto av Geysir med turister: Colourbox)

Island er på mange måter et veldig interessant tilfelle for turismeforskning. I likhet med Norge, er det først og fremst naturen som har blitt promotert som hovedattraksjonen for øya. Nordlys og lange lyse netter, Europas største isbre, en av verdens vennligste hesteraser, varme kilder, kjente og kjære vulkaner, slik som Eyjafjallajökull som med sitt utbrudd i 2010 sørget for at de fleste flyselskaper, flypassasjerer og den vestlige verden for øvrig, ble minnet på denne vakre øya i Nord-Atlanteren (Benediktsson, Lund og Huijbens, 2011; Helgadóttir og Daspher, 2016; Loftsdóttir, 2015).

Det er likevel tvilsomt at det kun er takket være en heftig promotering at Island har blitt populært. Markedsføringen har riktignok vært massiv, med samfinansiering offentlig – privat sektor og en svær aktør som Icelandair på laget. Likevel hadde nok kronens fall i 2008 en lik så stor effekt, da et dyrt reisemål ble billig nesten over natten. Vi merker jo også her i Norge at en svakere krone tiltrekker turister. Dette er et kjent fenomen, samtidig som det er forsket lite på (De Vita, 2014). Dette aspektet ved turismens økonomiske bærekraft trenger derfor å bli utforsket mer.

Økningen i antall internasjonale turister til Island har vært fenomenal. Statistikken fra Islands Turistråd viser en 30 prosent årlig økning i ankomster gjennom den største porten, Keflavik International Airport, de siste ti år.

I fjor var det så vel rekordår igjen med 39 prosent økning sammenlignet med 2015.

Turismestatistikk er for øvrig et felt i utvikling. Den internasjonale Tourism Satellite Accounts er en database som bare venter på flere forskere som liker å gruble i statistikk for å oppdage trender, lage modeller og teste hypoteser (Frent 2017; 2016a; 2016b). 

Det er en kjensgjerning at det nettopp er turisme som har ført til gjenopprettelsen av Islands økonomi fra kollapsen høsten 2008. Nå spår bankene at 2,3 millioner turister vil besøke de 380 000 innbyggerene i Island i 2017 og at turismen vil stå for nesten halvparten av landets eksport, det vil si mer enn fiskeri og aluminiumindustrien til sammen.

Den raske utviklingen har ikke tidligere blitt ansett som veldig problematisk, men nå er det imdlertid flere og flere som offentlig påpeker at dette er en belastning både for infrastruktur og natur. Turismeministeren sier til og med at det ikke er et mål å øke antallet turister, og endatil turismeindustrien snakker om en innstramming av mengden turister (RUV, 16.3.2017).

I media snakkes det om at Island er „utsolgt“, at prisstigning og nedtramping av skjør natur vil føre til en kollaps i turistindustrien. De som optimistisk spådde en økning i antall turister, prater nå om at veksten vil gå ned, da turister som kommer til Island for å nyte naturen, vil reagere negativt på hordene av mennesker som er der i samme ærend. Det er sannsynlig at målgruppen frilufts- og naturinteresserte folk, som tidligere kom for å vandre i fjell og nyte naturen i fred og ro, nå vil søke seg til enda mer perifere destinasjoner. Uten at det nødvendigvis betyr en nedgang i antall besøkende...

Det som er mest avgjørende for det økte antallet turister til Island er mest sannsynlig billigere flybilletter. Sommeren 2017 vil 26 flyselskaper tiby Islandsreise, derav flere store internasjonale selskaper som tilrettelegger reiserfra de store markedene i Asia. Dermed blir det aktuelt for en stor mengde nye reisende å ta turen til Island, i tillegg til gjester fra UK og USA, som i dag utgjør de største gruppene. De nye målgruppene vil kanskje ikke oppleve Island som folksomt, selv om vi i Norden synes sju turister per innbygger er mye. Til sammenligning har Mallorca 20 turister per innbygger, og der er turismen fortsatt en viktig næring som viser liten nedgang i dag. Tanken om å møte andre turister trenger derfor ikke å kvele reiselysten for folk flest. 

Selv om mengden turister ikke nødvendigvis virker forstyrrende for turistene selv, finnes det gode grunner til å implementere en turismepolitikk som motvirker samfunns- og miljømessig slitasje på Island. Nøkkelordet her er infrastruktur. I årevis har det blitt påpekt av forskjellige aktører at utvikling av infrasturktur på Island har vært utilstrekkelig. Veivesen, politi, helsesektoren og naturvern er sektorer som har blitt utsatt for svære budsjettkutt samtidig som turismen har økt behovet for disse tjenestene. På lik linje som i Norge, sliter frivillig redningsmannskap på Island med å bemanne leteaksjoner og berging av turister. Folk har begynt å stille spørsmål om hvor turismenæringens ansvar ligger.

Så nå, når både politikerne og næringen snakker mot mervekst, må det være en reell krise de opplever. Spørsmålet er om den var uventet og uunngåelig? Svaret er nei. Om det er noe som turismeforskning verden rundt har vist, er det at en destinasjon må utvikles i tråd med promoteringen. Med andre ord, det trengs en solid turismepolitikk for bærekraftig desinasjonsutvikling (se for eksempel Jóhannesson, 2016).

Islandske turismeforskere har bidratt til kunnskap med forskning om bærekraft (impact studies) – støttet av Islands turistråd (se for eksempel Ólafsdóttir og Runnström, 2013). Imidlertid har det vært manglende interesse for forskingsbasert utvikling fra politisk hold og fra de største turismeaktørene (Huijbens, Jóhannesson og Jóhannesson, 2014). Nå står Norge overfor samme utfordringer – vi får håpe norsk turisme og turismeforvaltning satser på forskningsbasert politikk i større grad en deres kollegaer på slitne destinasjoner verden rundt.

Kilder for mer informasjon om turisme forskning i Island kan hentes fra Islands Senter for Turismeforskning.

Kilder:

Benediktsson, K., Lund, K. A., & Huijbens, E. (2011). Inspired by eruptions? Eyjafjallajökull and Icelandic tourism. Mobilities, 6(1), 77-84.

De Vita, G. (2014). The long-run impact of exchange rate regimes on international tourism flows. Tourism Management, 45, 226-233.

Frenţ, C. (2017). "Assessing progress in achieving greater compliance with international standards: the case of the New Icelandic Tourism Satellite Account." Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism 1-17.

Frenţ, C. (2016a). Informing tourism policy with statistical data: the case of the Icelandic Tourism Satellite Account. Current Issues in Tourism, 1-19.

Frenţ, C. (2016b). "Measuring tourism at the border: a critical analysis of the Icelandic context." Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism 16, no. sup1 (2016): 87-97.

Helgadóttir, G. og Dashper, K. (2016). Dear International Guests and Friends of the Icelandic Horse”: Experience, Meaning and Belonging at a Niche Sporting Event. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism 16(2)

Huijbens, E.,  Jóhannesson, H. & Jóhannesson, G.Þ. (2014). Clusters without Content? Icelandic National and Regional Tourism Policy. Scandinavian Journal of Public Administration, 18(1): 63-85.

Jóhannesson, G. T. (2016). A Fish Called Tourism: Emergent Realities of Tourism Policy in Iceland. Tourism Encounters and Controversies: Ontological Politics of Tourism Development, 181.

Loftsdóttir, K. (2015). The Exotic North: Gender, Nation Branding and Postcolonialism in Iceland. NORA - Nordic journal of Feminist and Gender Research 23(4) 246-260. 

Ólafsdóttir, R., & Runnström, M. C. (2013). Assessing hiking trails condition in two popular tourist destinations in the Icelandic highlands. Journal of Outdoor Recreation and Tourism, 3, 57-67.