Skrevet av Anne Gry Sturød og Gudrun Helgadottir

(Foto på fremsiden: Anne Gry Sturød)

Baia tar imot oss med et stort smil. «Velkommen til Obcha. Var det vanskelig å finne veien?»
Vi befinner oss i Georgia, nærmere bestemt i Imereti-regionen, med Svartehavet et par timer vest og med utsikt til Kaukasusfjellene i nord.

Vi er her i forbindelse med et samarbeidsprosjekt som pågår mellom Høgskolen i Sørøst Norge og Akaki Tsereteli Universitetet i regionhovedstaden Kutaisi. Sammen med forskningskollegaer fra universitet, besøker vi Baia for å spørre om hvordan det er å være ung, kvinnelige entreprenør i en region som regnes å ha stort potensial innen rural turisme.

Rollemodell

Turismenæringen er svært avhengig av kvinners arbeidskraft, viser en rapport fra Verdens Turismeorganisajon (UNWTO) fra 2010. Baia er i så måte et typisk eksempel på en aktør vi finner stadig flere av innen denne sektoren; en ung kvinne i et ruralt samfunn, som utvikler et turismeprodukt bygget på tradisjoner i hjemtrakten.

I Imereti-regione jobber de fleste innen jordbruk, en næring som utgjør 55,6 prosent av sysselsettingen i Georgia. Men på lik linje med andre steder i verden er fraflytting fra bygda et økende problem. Dette bekymrer lederen for Georgian Farmer Associations, Nino Zambakidze, som mener at unges fraflytting skyldes en følelse av manglende framtidsutsikter i på bygda. – De mangler gode rollemodeller og eksempler på hvordan jordbrukere kan være suksessfulle, uttalte hun nylig i avisen Georgia Today.

Men der unge på landsbygda tidligere manglet gode rollemodeller, har de nå fått 22 år gamle Baia Abuladze.

Vi gir henne ordet:

– Under Sovjettiden var området her et stort jordbrukskollektiv for vinproduksjon og grønnsaker. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning ble jordbrukslandet delt opp og solgt privat. Siden da har familien min drevet sin egen produksjon av vin. Jeg har alltid likt å hjelpe til hjemme på gården men som alle andre unge ønsket jeg å få en utdanning og jeg flyttet til Tbilisi for å studere. Gjennom studiene ble jeg mer og mer bevist på hvilke potensial som lå i min families tradisjonsrike vinproduksjon. Jeg bestemte meg derfor for å undersøke mulighetene for å få støtte til å utvikle et eget produkt basert på den eldgamle georgiske vinproduksjonsmetoden.

Vin som verdensarv

Den georgiske måten å produsere vin på er helt spesiell. Vinen lagres og fermenters under bakken i store krukker, såkalte qverier. Disse er som regel håndlaget av en spesiell type leire og innsatt med fett eller bivoks. Hvis laget på den riktige måten, kan den samme krukken bli brukt til vinlaging i hundrevis av år. Den eldste qverien som er funnet i Georgia, anslås å være mer enn 7000 år gammel. Så unik og verdsatt er metoden, at den i 2014 fikk plass på UNESCOs verdensarv liste.

Vinproduksjon i Georgia har imidlertid vært en mannsdominert sfære. Det at Baia, som ung kvinne, satser på vin, har derfor blitt lagt merke til, men, sier hun selv, på en svært positiv måte: 

– Jeg har fått så mange oppmuntringer og det har vært helt fantastisk! 

Til tross for sin unge aldre, snakker Baia både om vinproduksjon og merkevarebygging som en profesjonell. Hun forklarer at hun har vært heldig og truffet de riktige personene som hjalp henne å bære ideen videre, slik som Nino Zambakidze.  

Baia forteller at i tillegg til å produsere vin, hadde de lenge tenkt tanken om å tilby tjenester for turister, men at det først var i fjor sommer de bestemte seg for å prøve.

– Vi leier ut andre etasje hvor gjestene kan bo og ta del i innhøsting av vindruer og produksjon. Så langt har det vært et eventyr og vi har allerede hatt folk her fra hele verden, forteller Baia entusiastisk.

Hun forteller videre at hun håper hennes suksess kan bidra til å gi et løft for hele Obcha og regionen.

– Siden jeg begynte å profilere vinen og området, har flere tatt kontakt med meg for å si at det nå føler en ny stolthet av at de kommer fra Obcha, smiler hun.

Manglende likestilling i turistsektoren

Baias historie er en suksesshistorie som viser hvordan kombinasjonen av kulturarv, utdanning og ungt entreprenørskap kan bidra til å blåse liv i fraflyttingstruede områder.

Historien illustrer også mange aspekter ved turisme: For det første hvor viktig kvinner sin innsasts i næringen er, men også hvilke muligheter næringen gir for mange kvinner; turismenæringen er en sektor hvor kvinnelige ledere og entreprenører utgjør enn større andel enn i andre sektorer, viser rapporten fra UNWTO.

Ifølge samme rapport utgjør imidlertid lønnsforskjellen mellom menn og kvinner i turisme 10–15 prosent i tillegg til at kvinner ofte yter mye ulønnet arbeid i familiedrevne turismebedrifter. Det er derfor på sin plass at UNWTO som en del av FN sitt 5. millenniumsmål, planer om en satsing for likestilling i næringen. Faktagrunnlaget ble publisert for sju år siden, sammen med en aksjonsplan. Tiltakene er ifølge UNWTO sine websider, fortsatt i planleggings og finansieringsfasen. Gode ord har altså ennå ikke blitt fulgt opp av handlinger.

Utdanning en nøkkel

Et av problemene som ble identifisert for kvinner i turismen, er mangel på utdanning. Turisme er en kunnskapskrevende næring og det globale problemet med manglende utdanning til jenter gir derfor utfordringer også i denne sektoren. Derfor er Baia et veldig viktig forbilde for å vise hvordan  utdanning kan brukes målrettet inn i entreprenørskap. Baias historie illustrerer også betydningen av hjelp og støtte for å gjøre spe ideer bærekraftige og ved å bygge nettverk  med andre kvinnelige ledere som forbilde, slik som lederen i Georgian Farmer Associations.  

Det er slike historier vi trenger, for dessverre er realiteten for mange kvinner i turismen langt fra idyllisk. Trakassering er svært vanlig, sexturisme er en trussel for kvinner og barn i mange verdenshjørner og lønnsmessige skjevheter er som nevnt gjeldende. Likevel er det ofte kvinner som frontes i turismens markedsføring fremstilt smilende og på stereotypiske måter som en attraksjon snarere enn en aktør.

I lys av dette er det merkelig stille om feministisk turismeforskning og kjønnsforskning er ikke et vanlig forskningstema innen turismen. Mer fokus bør derfor rettes mot dette forskningsfeltet samtidig som flere historier som Baias bør løftes fram, som eksempel på en kvinne i turistsektoren som virkelig har grunn til å smile!