I Bergens Tidende pågår det en debatt om hvorvidt tier guttelag til Marikollen bryter med Norges fotballforbunds (NFF) retningslinjer for barnefotballen. 15. mai kunne vi lese i BT overskriften «NFF-leder mener Marikollen bryter spilleregler for barnefotballen». Bakgrunnen for innlegget er at de skulle møte Tertnes i sin første seriekamp, som nektet å stille opp. I reportasjen hevder Berge, daglig leder i NFF Hordaland, at å samle 9-10-åringer fra store deler av regionen bryter med breddefotballens prinsipper om inkludering, mestring, trivsel og trygghet og at breddelag dannes med utgangspunkt i nærmiljøet.

Hvorvidt Marikollen er et lag som bryter med nevnte prinsipper, vites ikke. Det er godt mulig at spillerne opplever seg inkludert og trygg og at trenerne vektlegger mestring og trivsel. På spørsmål om laget spisser eller topper laget, hevder styreleder i Marikollen fotballklubb Atle Hitland, at så ikke er tilfelle og han mener at hos dem er alle spillere velkommen. Forskjellen på deres lag og andre lag er at de satser på trening fem-seks ganger i uken. De har heller ikke systematisk plukket de beste spillerne fra regionen. Dette er spillere som foreldrene har ønsket skal spille på et lag som satser og som har tydelige ambisjoner.

Vil ikke vedkjenne seg seleksjon

Det står i bestemmelsene til NFF at før spillere er 12 år skal ikke klubber drive med seleksjon, det vil si gi enkeltspillere eller grupper et eksklusivt tilbud, i form av flere treninger eller kamper som ikke er åpne for alle som vil delta. De skal heller ikke drive med topping av lag, som også er uttrykk for seleksjon knyttet til kampen der «enkeltspillere får vesentlig mer spilletid enn andre, basert på ferdighetsnivå per dato». For meg virker dette som en form for seleksjon siden dette er et lag med bakgrunn i et tidligere talentakademi, i regi av Huseklepp Arena. De bryter tydelig med tanken om at aldersbestemte lag bør vokse frem i nærmiljøer.

Det kan virke som Hitland og Marikollen likevel ikke vil vedkjenne seg at de driver noen form for seleksjon, slik de er formulert i NFFs barnebestemmelser. I stedet for blir de indignerte fordi lag ikke ville møte dem i serien, og kjører sitt lags gutter foran seg som blir lei seg og ikke skjønner hva som skjer. Han sier at alle er velkommen til klubben, men hvilke gutter ønsker å oppsøke et lag som i utgangspunktet består av talenter som satser? Det vil i så tilfelle være også andre spillere med foreldre som har store ambisjoner på vegne av sine barn. Marikollen er kjent for å være gode, det viste de allerede i Norway Cup i 2019 da de i innledningsrunden slo lag med sifrene 13-0, 10-0 og 6-0. Man kan trygt si at dette ikke er jevngode lag og at spillerne på Marikollen består av gode spillere hentet fra lokale klubber i regionen.

Å satse på spillere som ønsker å trene mer, bør være tillat, men problemet oppstår, slik jeg ser det, når det løses ved at man danner et satsingslag. Det minner unektelig om å fremdyrke enkeltspillere i ung alder, å rigge et elitelag som drives frem utfra det jeg vil tro er en prestasjonsorientert logikk. Det er flere grunner til at dette er en betenkelig linje å legge seg på. La meg ramse opp noen.

Organisert idrett baserer seg på likhet og jevnbyrdighet

Ikke bare fotballen, men all konkurranseidrett drives utfra en tenkning om å konkurrere utfra like betingelser. Det er et rettferdighetsprinsipp som bidrar til at kampen ivaretar et åpent utfall og på den måten også spenningen i kampen. Hvem vinner blir ikke predikert. Det er selvsagt slik at enkelte lag er antatt bedre enn andre, men de som spiller for eksempel i eliteserien spiller på det nivået fordi de er antatt jevnbyrdige. Hele divisjonssystemet bygger på et slikt system. Spiller man bedre enn andre lag, rykker man opp en divisjon. Og spiller man svakt, rykker man ned. Det er slik moderne, britisk fotball ideologisk er bygd opp, et system som vi har sett den seinere tid er blitt truet i forbindelse med forslaget om å etablere en superliga, et lukket, amerikansk system hvor lag ikke kan rykke ned. Det bryter med selve fotballidrettens grunnidé. Samtidig poengterer NFF en annen form for jevnbyrdighet, nemlig at jevnbyrdige består av lag som er sammensatt av spillere med ulikt ferdighetsnivå. Det står i NFFs barnebestemmelser at: «Å sette sammen lag basert på ferdighetsnivå er «topping», det skal ikke forekomme i aldersklassen». Og videre: «I barnefotballen ønsker vi mest mulig jevnbyrdige kamper for å fremme en best mulig balanse mellom mestring og utfordringer for alle».

Å fremdyrke spillere

Det faktum at spillerne kommer fra et tidligere talentakademi skulle tilsi at laget til Marikollen minner svært mye om en form for seleksjon, hvor intensjonen er å bygge opp et eksklusivt lag med en elitistisk fotballfilosofi, hvis formål er å dyrke frem elitespillere. En slik satsing på tiårige spillere fra ulike lokale klubber i regionen vil også kunne lokke til seg nye spillere som ønsker å satse, og slik skape det Berge kaller «kunstige sterke lag». Med andre ord: en ytterligere ekskludering kan finne sted. Det er tydelig at Marikollen har ambisjoner for sine 10-åringer når målsetningen er å få spillere som kan nå videre til 1.divisjonsspill. Hitland mener at ambisjonsnivået til G10-laget til Marikollen ligger «et sted midt mellom bredde og elite». Slik jeg ser det minner det mest om det siste. Nå er ikke jeg imot at trenere, spillere eller foreldre har ambisjoner. Skal man nå langt i fotball må man ha ambisjoner og treningsvilje. Det vises til at det er foreldrenes ønsker, noe som kan tyde på at det kan være foreldre som driver frem en slik ambisjonstrang, som da ikke trenger å være forenlig med spillerens. Vi har flere eksempler på en far (eller mor) som ønsker å realisere «seg selv» gjennom sin sønn eller datter.

Overbelastning

Det er også slik at enkelte 10-åringer har svært sterke ønsker og drømmer om å bli profesjonelle spillere, og vil strekke seg svært langt for å nå dit. Og det vil selvsagt være viktig å støtte oppunder et slikt engasjement som forelder og trener. Men hva når gutten eller jenten overdriver eller presser seg selv utover sunne grenseverdier? Hva når poden ikke selv klarer å vurdere hvor grensen går for sitt engasjement? Vi har eksempler på unge spillere som er blitt både mentalt og fysisk overbelastet og utbrent fordi nettopp trenere og foreldre ikke hjalp dem til å se hvor grensen gikk. Marikollen trener 5 ganger i uka, noe som er innenfor NFFs anbefalinger for tiåringer. Men det vil selvsagt være avhengig av hvordan disse øktene drives. Legges det opp til allsidighet, nok hvile imellom kampene etc. Det vites ikke. En tiåring er ennå ikke ferdig utvikles hverken mentalt eller fysisk, og trenger derfor god veiledning fra de voksne. Fem økter i uken i tillegg til kamper, synes jeg virker mye for en tiåring. Det finnes ordninger i NFF hvor en tiåring også kan hospitere på årsklassen over eller under sitt eget lag. Det er nettopp for å sikre at enkeltspillere som gjerne er svært motivert, får mulighet til å satse enda mer. Hvorfor løser man da ikke opp Marikollen-laget og heller satser på hospitering i de respektive klubber som disse spillerne kommer fra? Selv har jeg erfaring som trener for aldersbestemte lag, og kjenner til en slik elitesatsing i Åsane bydel. Som tidligere trener for Bergen Nord ble det i sin tid etablert et elitelag i Åsane bydel. Hva skjedde? Den antatt teknisk beste spilleren på laget vårt begynte i eliteklubben, med det resultat at han ikke bare brøt med sitt lokallag, men også delvis med vennegjengen, et kameratskap som hadde tatt år å bygge opp. Etter en sesong var han tilbake i Bergen Nord fordi han trivdes ikke på elitelaget. Enhver forelder og trener som ønsker sin sønn eller datter inn på et satsingslag, bør derfor tenke nøye igjennom de sosiale omkostninger en slik fotballprioritering har.

Ensidig talent-tenkning

Et annet problem med elitesatsing av unge umodne spillere, er at man ofte har en smal talentforståelse. Det er gjerne spillere som er teknisk gode man ser på som «de beste». Det er ikke bare tiåringer som sammenligner seg med andre spillere utfra slike snevre normkategorier. Det gjelder også voksne, både foreldre og trenere. Å bli elitespiller vil være avhengig av mange faktorer og talent er en av disse. Talent må da forstås vidt og er knyttet til både tekniske, fysiske og psykososiale forutsetninger og ferdigheter. Og vi kan legge til de moralsk, og hvorvidt man evner å spille «andre gode». Å etablere gode breddelag handler, slik jeg ser det, om å bygge et godt sammensveiset lag over tid. Det er mange aldersbestemte lag som er blitt gode fordi spillerne har holdt sammen over tid, spillere som utvikler seg individuelt litt i rykk og napp, men som sammen over tid blir et slagkraftig, kollektivt lag. Det beste vil være dersom spillerne har sitt naturlige utgangspunkt i vennegjengen, de du ikke bare spiller fotball med, men som også gjør andre aktiviteter sammen og går i samme klasse. Aldersbestemte lag i Norge skal ikke dyrke frem unge spillere slik som det gjøres andre stedet i Europa og som skjer i mange av storklubbene internasjonalt. I Norge har vi lange idrettstradisjoner for å satse på bredde og allsidighet, hvor lagene holder til i samme lokalmiljø og består av et stort mangfold spillere uavhengig av forutsetninger og prestasjonsnivå.

Det er også slik at spillere som man gjerne anså som mindre talentfull i ung alder, plutselig kan blomstre og utvikle seg til å bli toppspillere på sikt. Vi kan være enige om at det kreves mange timer trening for å bli en god fotballspiller, noe forskning også viser til, men hvilken trening taler vi om? Mathias Haugaasen har skrevet doktorgrad om hva som skal til for å bli blant de beste. I sine funn oppdaget han også at de som ble profesjonelle spillere hadde trent mer fotball fra de var veldig unge enn de som ikke ble profesjonelle, og at en god del av denne treningen var uorganisert løkkefotball. Det er flere, også internasjonalt, med Jean Côté i spissen, som er tydelig på at lek og uorganiserte aktiviteter blant unge er et helt avgjørende grunnlag for seinere mer målrettet satsing. Haugaasen leggere til at å bygge et fundament i tidlig alder, vil også være avgjørende for å nå langt som fotballspiller. Det er et fundament som vil kreve at man også utvikler seg på andre arenaer enn bare på fotballbanen. Så gjenstår det å se hva fotballforbundet gjør med denne konkrete saken med Marikollen. Foreløpige signaler tyder på at forbundet ikke vil følge opp saken med noen formelle sanksjoner. Så gjenstår det å se hvordan serien blir videre for Marikollen. Marikollen mener det er en skam at Tetnes ikke vil spille mot dem. Men det er kanskje ikke så rart dersom Tertnes gjerne stod i fare for å tape tosifret. Det er uansett synd at kamper blir avlyst. Og det er synd at NFF ikke følger opp saken, fordi jeg mener det er på tide at forbundet gjør noe med slike tendenser til å dyrke frem spillere i 9-10 års alderen.