Bloggforfatterne foreslår å opprette et ressurssenter for ufrivillig barnløse.

Et tilbud for ufrivillig barnløse som rant ut i sanden

Tilbudet som rant ut i sanden

Publisert

Da Ring Medisinske Senter søkte om godkjenning til å utføre assistert befruktning i 1987 fikk de et brev fra Helsedirektoratet. Det nyoppstartede fertilitetssenteret måtte vise at de hadde et psykososialt team på plass, før de fikk den endelige godkjennelsen, sto det. 

Rådgivningstilbudet som Helsedirektoratet anbefalte den gang, ble aldri fulgt, hverken fra offentlige, eller private fertilitetsklinikker. Det rant ut i sanden, og i dag finnes det fortsatt ikke et tilbud. 

Behov for et ressurssenter

Et fagmiljø bestående av blant andre Johanne Sundby, Nan Oldereid og Kristian Ophaug, i tillegg til forfatterne her, har nå skrevet en rapport for å få fram behovet for et ressurssenter. 

Vi ønsker at senteret skal være et landsdekkende tilbud både for helsepersonell og for dem som strever med den mentale belastningen. Vi tenker dette som et lavterskeltilbudet med likepersoner og samtaler, men også med utvidet psykologtjenester og oppfølging over lengre tid, alt etter hva behovet er.

Rapporten presenteres for helsepolitikere onsdag 16. oktober 2024. Vi mener det er nødvendig med en kompetanseheving av helsepersonell som møter disse parene og individene. Som samfunn har vi et høyt fokus på barnefamiliene, støtteordninger i forbindelse med permisjoner, og medisinsk behandling for ufrivillig barnløshet. Når det gjelder den psykiske belastningen, er dette noe som ennå ikke har blitt tatt på alvor.  

Stadig flere strever

I Norge i dag er fruktbarhetstallet historisk lavt, på 1,40 barn per kvinne (SSB 2023). Som samfunn er vi opptatt av at vi må få flere barn. Vi retter all oppmerksomhet mot dette, men glemmer de som er i en situasjon hvor naturen ikke spiller på lag. 

Hvert syvende par strever med å få barn, og tallet er sannsynligvis økende. Over 3000 par får barn årlig etter assistert befruktning, som betyr at enda flere har vært gjennom behandling uten å få barn. I Norge i dag lever 500 000 mennesker over 45 år uten barn. For de fleste er dette ufrivillig. 

Hva er det som ikke deles med omgivelsene? 

Ufrivillig barnløshet er beskrevet som langvarig stress, som man som pasient har liten mulighet til å kontrollere. Varigheten og utfallet av behandlingen er uviss. Flere forskere har undersøkt den psykiske belastningen det er å gjennomføre IVF-behandling. 

I en dansk undersøkelse blir kvinner og menn som ikke lykkes med å få barn, fulgt opp før og etter behandling. Her forekommer alvorlige depressive symptomer ett år etter behandlingen hos 15 prosent av kvinnene og 6 prosent av mennene. 

Det sosiale livet kan ofte være utfordrende. Det kan være vanskelig å omgås andre med barn, eller være i situasjoner hvor det er mye snakk om barn. Å dele det som kanskje er det aller såreste med omgivelsene føles for mange som noe veldig privat og tabubelagt. Mange snakker kanskje bare med de aller nærmeste om hva de står i. 

Dette med liten åpenhet er også hovedgrunnen til at Hoxmark grunnla Prosjekt Åpenhet, for å spre kunnskap om ufrivillig barnløshet og den belastningen den enkelte står i. 

Hva vil ressurssenteret bidra med? 

Vi mener at det er nødvendig med et helhetlig tilbud både til helsepersonell og for dem som er berørt. Kompetansen på området bør samles på ett sted, og være lett tilgjengelig for dem som trenger det. 

For dem som er berørt tenker vi et landsdekkende lavterskel tilbud med hovedtyngde på digitale tjenester. Her vil det være ulike nivåer avhengig av hva den enkelte trenger. For noen er det nok med en samtale med en likeperson, for andre kan det være ønskelig med oppfølging hos en psykolog. Dette vil kunne bidra til en bedre psykisk helse blant en betydelig andel unge voksne. 

Det er på tide at vi nå følger opp Helsedirektoratet sin egen anbefaling fra 1987 og at et psykososialt tilbud kommer på plass for alle som strever med ufrivillig barnløshet. 

Referanser: 

Alesi, R. (2005) Infertility and its treatment – an emotional rollercoaster, Aust Fam Physician, 34 (3), s. 135–13

Archetti C. (2024) Infertility as trauma: Understanding the lived experience of involuntary childlessness. Culture, Medicine & Psychiatry. DOI: 10.1007/s11013-024-09871-7.

Domar, A.D., Zuttermeister, P.C. og Friedman, R. (1993) The psychological impact of infertility: comparison with patients with other medical conditions, J Psychosom Obstet Gynaecol, 14 Suppl, s. 45–52.

Helsedirektoratet rapport (2021) Assistert befruktning - Helsedirektoratet

Lund R, et al. (2009) The impact of social relations on the incidence of severe depressive symptoms among infertile women and men. Hum Reprod. 2009 Nov;24 (11):2810-20. doi: 10.1093/humrep/dep257. Epub 2009 Jul 22. PMID: 19625314.

Peterson, B.D. et al. (2009) The longitudinal impact of partner coping in couples following 5. 

Sundby, H. og Guttormsen, G. (1989) Infertilitet, en bok om ufrivillig barnløshet. Tano. Aschehoug forlag.

SSB 2023 Marginal nedgang i fruktbarheten – SSB. 

Powered by Labrador CMS