Emigrasjonsforskning – tverrfaglig internasjonalisering

Forrige blogg fra historiedemografene fokuserte på demografiens innebygde tverrfaglighet. Her skal vi ta for oss det sterke preget av internasjonalt samarbeid om problemstillinger, data, metoder og diskusjon av resultater. Vi tar utgangspunkt i et eller rettere sagt to eksempler fra tre amerikanske økonomer som bruker norske historiske data til å belyse aktuelle problemstillinger. Ran Abramitzky, Leah Platt Boustan og Katherine Eriksson ved henholdsvis Stanford, NBER I Massachusetts og UCLA i Los Angeles har nylig publisert to artikler i ledende tidsskrifter hvor de spør: Lønte det seg å emigrere til USA mot slutten av 1800-tallet? Og: Var emigrantflokkens sammensetning positivt eller negativt betinget av en ressurssterk familiebakgrunn? På bakgrunn av et utall historier om både suksessrike og fallerte immigranter er det første spørsmålet et av de mest sentrale i amerikansk historiografi: Hva var statistisk sett typisk? Det andre spørsmålet er mer aktuelt i dagens migrasjonsdebatt hvor det gjerne framheves at emigranter er mer ressurssterke enn de som blir tilbake. Var dette annerledes i en epoke med åpne grenser i tilflyttingslandet?

Siden de vil vite hva som var typisk, vil altså økonomene ha statistiske svar belagt med data om mange mennesker fra et representativt område. Norge er et typisk emigrantland i masseutvandringens tidsrom, men det er ikke hovedgrunnen til at norske data kom i fokus. Abramitzky et al trenger et stort datasett som gir opplysninger om emigranter og ikke-emigranter både i opprinnelsesfamilien og der de havnet etter at avgjørelsen om å flytte eller ikke flytte var tatt. De framhever at slike massedata er sjelden vare også for nåtidige befolkninger – eller nettopp for disse fordi det ligger så mange restriksjoner på bruken pga personvern osv. De potensielle utvandrerne fant de tre økonomene i den norske folketellinga fra 1865. Deres skjebne «over there» eller hjemme fant de i en kombinasjon av vår 1900-telling og folk født i Norge ifølge folketellinga for USA samme året. Det norske materialet er transkribert i Arkivverket (Digitalarkivet) og ved Universitetet i Tromsø (Registreringssentralen)og utstyrt med standardiserte koder på individnivå samme sted. Det er så lagt til rette for internasjonal komparasjon av the North Atlantic Population Project ved University of Minnesota. Her er det og lagt til eksplisitte pekere mellom foreldre og barn, noe som er nødvendig når man vil studere hvordan ressurser i den familien de vokste opp i påvirket migrasjonsbeslutningen. Det er mao den lette tilgangen til disse datasettene som er avgjørende for at forskere i USA gir oss denne innsikten i norsk emigrasjonshistorie.

De tre økonomene klarte å følge 257 767 norske menn gjennom tidsrommet. Ved hjelp av avanserte statistiske teknikker som kan studeres i de to artiklene, gir de oss to hovedkonklusjoner: I første artikkel at emigranter til USA tjente i gjennomsnitt 70 % mer enn brødre som forble i gamlelandet. Og i den andre artikkelen fant de lite som tydet at mangel på ressurser i opprinnelsesfamilien forhindret migrasjon så lenge USAs grenser var åpne. De fant tvert imot at menn fra hushold med ressurser hadde betydelig mindre tendens til å forlate kommunen hvor de var født. Resultatene bør utvides ved å trekke inn flere grupper, især er det en svakhet at kvinnene er utelatt i studiene. Kvinner er vanskeligere å følge over tid pga navnbytter, og krever at vi kommer lengre med det historiske befolkningsregistret vi er i ferd med å etablere.

Abramitzky et al framhever tre grunner til at de satser så sterkt på bruken av historiske data: 1) Langsiktige årsak-virkning-kjeder kan studeres, og disse kan være forskjellige fra kortsiktige konsekvensrekker. 2) Historien er rik på variasjon i institusjonelle og politiske forhold som er relevante i dagens u-land. 3) Historiske data er som nevnt belagt med færre juridiske restriksjoner slik at de blir lettere tilgjengelig enn moderne datasett, især for avanserte statistiske metoder som krever tilgang til data i egen maskin. Selv vil jeg legge til at når historiske data kobles til moderne, legges det til rette for samarbeid som utvikler tverrfaglig spisskompetanse. De tre økonomenes studier er en del av forskningsfronten innenfor migrasjonsstudier i dag, og det er både hyggelig og fruktbart for oss at norske emigranter og data står i fokus internasjonalt.

Lenker til artiklene:
Europe’s Tired, Poor, Huddled Masses: Self-Selection and Economic Outcomes in the Age of Mass Migration  
Have the poor always been less likely to migrate? Evidence from inheritance practices during the age of mass migration.