Samisk tilstedeværelse i Tromsø

Av Gunnar Thorvaldsen

En mindre gledelig sak bør og markeres ved inngangen til 2012: Søknaden om innlemming av Tromsø i det samiske språkforvaltningsområdet ble trukket tilbake etter den borgerlige valgseieren i fjor høst. Jeg hører til dem av byens innbyggere som gjerne nå skulle vært stolt over å bo i en offisielt fleretnisk by. Andre ser visst sin stedsidentitet i et helt annet lys, enten de har fokus på det nasjonalt norske eller det lokale fotballaget. At identitet er følsomme saker som setter sinnene i kok var lett å se under fjorårets debatt. Men markering av etnisk tilhørighet for urbefolkninger er en for viktig rettighet til at vi bør la saken hvile, den bør forfølges både fordi samene har bodd i og dominert betydelige deler av dagens storkommune, og fordi Tromsø er hovedstad i den samiske landsdelen.

Dermed blir det og klart hva befolkningshistorie har med saken å gjøre. Enkelte debattanter forsøkte seg med påstander om at samene har spilt liten rolle i bysamfunnet Tromsø. De har et poeng, men det er bittelite, for de avgrenser temaet til det lille bysentrum som utgjorde Tromsø fram til kommunesammenslutningen i 1964. Nå omfatter byen både gamle Tromsøsund og deler av Ullsfjord (Sørfjorden) og Hillesøy kommune og strekker seg fra innlandets fjellvidder til kystens fiskevær. I Sørfjorden utgjorde samene godt over halvparten av befolkninga ifølge statistikk fra de nominative datautgavene av folketellingene 1866 til 1910. Det var og betydelige innslag av samer i Hillesøy og i Tromsøsund, f.eks i Kaldfjorden på Kvaløya, hvor stedsnavnene viser at det samiske har lange røtter.

På landsdelsnivå kan de nominative folketellingene suppleres med etnisk statistikk fra alle folketellingene i perioden 1845 til 1930. I en artikkel til Barentsleksikonet  som er under utarbeidelse, blir det påvist at samisk eller blandet samisk befolkning utgjorde bortimot 40 000 individer slik det ble registrert i folketellingene for Nord-Norge tidlig på 1900-tallet. Dette var en periode hvor fornorskingen allerede hadde skutt fart, og vi snakker derfor om minimumstall – især i byene. Etter krigen ble spørsmål om etnisitet droppet i de fleste folketellingene, men vi har noen data fra 1950 og 1970 som viser kraftig nedgang i registrering av antallet med samisk tilknytning, dvs språkbakgrunn. Hvorfor ble det slik?

Ett svar er ganske enkelt: Fornorskingen fortsatte med økt styrke. Det er imidlertid påfallende i hvilken grad krigen ble et vannskille i tallfestingen av de etniske gruppene i Norge. Overskriften over tabellene med etnisk innhold fra folketellingene 1920 og 1930 var ikke lenger «Nationalitet» men «Rase». Følsomheten i slike spørsmål hadde mildt sagt økt etter krigen, og det er forståelig at SSB ønsket mindre oppmerksomhet om så sensitive saker, man risikerte jo å påvirke svar på andre deler av folketellingene også. Og hva tenkte folk med samisk bakgrunn kort tid etter Holocaust? Kanskje at det var sikrest å legge det etniske særpreget bak seg? Denne bloggeren ønsker selvsagt ikke å sidestille striden om samisk språkområde i Tromsø med utrenskningene under annen verdenskrig, men også indirekte historiske paralleller gir grunn til å stoppe opp og tenke seg om i kampens hete. Og de som har bestemt at etnisitet i liten grad skal være tema for norsk statistikk – ulikt en del andre land – bør og tenke seg om. Har de, mens de tenkte personvern, kommet i skade for å gjøre samene en bjørnetjeneste ved å bidra til usynliggjøring og fornorskning?

Opprettelse av samisk språkområde i Tromsø var del av bestrebelsene på å synliggjøre det fleretniske og gjøre området mer spennende, med mer aktivitet og mer dynamikk i bosetting, næringsliv og turisme. Folketellinger vil ikke kunne bidra til å påvise mangfoldet lenger, Norges siste skjemabaserte folketelling er avholdt for lengst. For å revitalisere prosjektet er det er viktig å bidra med andre typer etniske innslag. Blant annet bør enda flere synliggjøre egen etnisk bakgrunn, for eksempel gjennom slektsforskning, som er i ferd med å bli Norges mest populære hobby. På bakgrunn av etnisitetsmarkørene i de historiske folketellingene er det lettere å påvise samiske røtter her enn i nabolandene. NRK TVs populære «Hvem tror du at du er?» bør kjenne sin besøkelsestid i neste programrunde. Og Mari Boine, Ole Henrik Magga og andre, dere har å stille opp!