Tverrfaglighet!?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Av Gunnar Thorvaldsen
I 1995 intervjuet Bladet Forskning den nytilsatte demografiprofessoren Øystein Kravdal. Den gang ble det framhevet at ”I Forskningsrådet er fagansvaret for demografi lagt under området Miljø og utvikling, noe som henger godt sammen med demografiens tverrfaglige karakter.” Etter flytting av faget er lett å vise at demografi fortsatt er et særs tverrfaglig forskningsfelt. Medlemmene i Norsk demografisk forening kommer fra både samfunnsfag, økonomi, statistikk, informatikk, medisin, geografi og historie. Det største demografiske forskermiljøet i Norge er en del av Statistisk sentralbyrå og er utpreget tverrfaglig sammensatt. Det største demografiske infrastrukturtiltaket i verden, vår nære samarbeidspartner Minnesota Population Center, jobber mest med folketellinger og er finansiert både fra National Science Foundation og National Institute of Health. En tverrfaglig, språklig essens er innebygget i selve begrepene demo-grafi og folke-telling.
Derfor er det interessant for oss at evalueringen av Forskningsrådet framhevet økt tverrfaglighet som en viktig utfordring. I Bladet Forsknings septembernummer om evalueringen framheves å ”Sikre mer tverrfaglighet …” som det første virkemidlet for å styrke NFRs rolle som pådriver for endring. Evalueringsrapporten fra technopolis group bruker da også begrepet ”interdisciplinary” hele 29 ganger fra side 13 til side 100. Noen sitater er på sin plass: ” RCN has some difficulty in handling interdisciplinary proposals – a feature common to all research funders. Current practice may obscure the extent of interdisciplinarity in proposals, making it hard to see whether these are assessed adequately” (side 17f). “Interdisciplinary work is most important in the basic research and policy-orientated programmes. It is surprisingly small in bottom-up basic research and in the largescale programmes, suggesting that some of the work done there may be rather traditional (side 77). “RCN funding did not help them do more interdisciplinary, risky, long-term or disruptive research than they would have done without it, so it seems that from their perspective RCN funds business as usual rather than adding value” (side 83 om forskning ved universitetene).
På denne bakgrunn er det påfallende at i intervjuet med direktør Hallén som ledsager reportasjen i Bladet Forskning, nevnes ikke tverrfaglighet med ett ord. Nå er det selvsagt forståelig at NFRs ledelse heller vil framheve ros enn ris, og at man heller trekker fram utfordringer innenfor internasjonalisering hvor organisasjonen har tatt grep. Men i demografifaget og - vil jeg tro i andre fag - er det slik at forskningsfronten beveger seg i skjæringspunktet mellom impulser fra ulike disipliner. Et godt eksempel er Svenn-Erik Mamelunds avhandling om spanskesyken hvor han som den første påviste sammenhenger mellom sykdommens dødelighet og ofrenes sosial status – hans funn siteres og diskuteres over hele verden. Mamelund er geograf med engasjementer ved Folkehelseinstituttet og Demografiska databasen i Umeå. Han har behandlet historiske kilder med avanserte IT-metoder og statistikk. Et annet eksempel er Terra Populus-prosjektet ved det før nevnte Minnesota Population Center. Der samarbeider flere institutt internt ved University of Minnesota med eksterne partnere for å bygge en infrastruktur som gjør det mulig å koble eksisterende demografiske kilder med materiale som viser endringer i en rekke miljøfaktorer. Aktuelle problemstillinger er sammenhengen mellom befokningsvekst, urbanisering og jordbruksarealer i i-land eller klimaets innvirkning på helse og mortalitet i Afrika (se bloggen Eye on Earth).
Som demograf vil jeg håpe at Forskningrådet, når de er ferdige med å ”lese evalueringen grundig” tar også den tverrfaglige utfordringen på alvor. Det vil innebære at de forholder seg både til ris og ros i følgende konklusjon fra rapporten: ”RCN funding has helped ‘de-fragment’ university research, promoting bigger groups and a clearer division of labour in the university sector. However, it tends to fund research similar to what the universities would in any case have done, suggesting that RCN should aim to increase its efforts in interdisciplinary, risky, long-term and disruptive research” (side 88).