Beinskjørhet og brudd er et folkehelseproblem fordi tilstanden er vanlig og rammer mange. Etter å ha fylt 50 år, vil en av to kvinner og en av fire menn oppleve å få et brudd. Dette utgjør omtrent 50 000 nye brudd hvert år i Norge, og 9000 av disse er hoftebrudd.

Både kvinner og menn taper beinmasse etter 50 års alder, og beinskjørhet er derfor vanligere når man blir eldre. Kvinner har et større beintap enn menn, grunnet fall i østrogen i forbindelse med overgangsalderen. Østrogen spiller en viktig rolle for opprettholdelse av beinmassen. Beinskjørhet rammer derfor særlig eldre kvinner, og 70 prosent av bruddpasientene er kvinner.

Alvorlige konsekvenser

Beinskjørhet rammer hele skjelettet. De typiske beinskjørhetsbruddene er sammenfallsbrudd i ryggvirvler, og brudd i underarm, overarm og lårhalsen. Lårhalsbrudd kalles også hoftebrudd og er den alvorligste typen brudd som er relatert til beinskjørhet.

I løpet av det første året etter et hoftebrudd dør 25 prosent av pasientene, 30 prosent blir pleiepasienter og 40 prosent kan ikke gå uten hjelp fra andre. Hvert hoftebrudd koster samfunnet en million kroner, og 9000 hoftebrudd betyr ni milliarder kroner årlig.

Medisiner mot beinskjørhet er billige og effektive, og kan bortimot halvere risikoen for nytt brudd. Tross alvorlige konsekvenser av beinskjørhetsbrudd, underbehandles pasientene. Etter et hoftebrudd er det kun 17 prosent av kvinner og 4 prosent av menn som får behandling.

Forebyggende medisinsk behandling og livsstilstiltak kan redusere hoftebrudd. Dette er viktig for å spare pasienter for smerter og samfunnet for kostnader. Særlig når eldrebølgen kommer.

Hva er beinskjørhet?

Beinskjørhet er en tilstand med lav beinmasse, som gir redusert styrke og økt risiko for brudd. Beinskjørhet kan skyldes at det bygges lite beinmasse i ung alder, eller tapes mye beinmasse med økende alder. Beinskjørhet kan også defineres som det å ha hatt et lav-energi brudd. Det betyr at man har fått et brudd etter å ha falt fra egen høyde.

Risikofaktorer og symptomer

Beinmassen er i stor grad arvelig bestemt, men livsstilsfaktorer bidrar også. Risikofaktorer for brudd er høy alder, kvinnelig kjønn, tidligere beinbrudd, lav kroppsvekt, lav beinmasse, fysisk inaktivitet, arv, tidlig menopause, røyking, og bruk av glukokortikoider (prednisolon).

Beinskjørhet gir ingen symptomer før man får et brudd. Personer som faller og brekker bein, tenker ofte at det skyldes at de var uheldige med hvordan de falt. Ofte skyldes det beinskjørhet. Tap av høyde og en fremover lutende holdning er typisk ved kompresjonsbrudd i ryggvirvlene.

Sjekk din risiko for å få brudd

Beintetthetsmåling er sentralt i diagnostikk av beinskjørhet. Har man hatt et lav-energi brudd etter et fall fra egen høyde, er dette i seg selv diagnostisk for beinskjørhet. Hensikten med diagnostikk og behandling av beinskjørhet er å forebygge brudd.

Din risiko for å få brudd kan du selv sjekke ved å bruke en nettbasert kalkulator. Denne kombinerer mange risikofaktorer og beregner sannsynligheten for å få et alvorlig beinskjørhetsbrudd og hoftebrudd. Du finner kalkulatoren på denne nettsiden.

Behandling av beinskjørhet

Siden beinskjørhet er en kronisk tilstand, trenger de fleste pasienter medisiner over lang tid for å forebygge brudd. Alendronat tabletter, zoledronat intravenøst, og denosumab sprøyter bremser beintapet. Det gjør også østrogen, som er et godt alternativ for kvinner under 60 år, som ikke har kontraindikasjoner for dette. Ved alvorlig beinskjørhet kan det gis medisin som er beinbyggende og danner ny beinmasse, som teriparatide eller romosozumab.

Det anbefales et tilstrekkelig inntak av kalsium, vitamin D og proteiner. På www.melk.no kan du sjekke om du får i deg nok kalsium. Vektbærende fysisk aktivitet er viktig. Det styrker skjelett og muskulatur. Trening forebygger også fall.

Osteoporoseteamet ved Drammen sykehus har laget en informasjonsfilm som handler om osteoporose, anbefalte livsstilsendringer og medisiner.

Tiltak for kvinner og menn med beinskjørhet

Bruddforebygging er viktig. Det anbefales utredning av dem som har økt risiko for brudd. Pasienter som har hatt et brudd er en viktig risikogruppe. De har en doblet risiko for å få et nytt brudd.

Internasjonalt anbefales det at bruddforebygging koordineres av spesialiserte sykepleiere. Det er stor variasjon i hvordan det praktiseres ved ortopediske avdelinger i Norge.

Det er en fordel om behandling av beinskjørhet starter ved sykehuset, hvis diagnosen stilles der. Forskning og klinisk erfaring tilsier at utredning og behandling som starter i sykehus, resulterer i at flere pasienter får medisiner og følger anbefalt behandling. Det er viktig med et godt samarbeid mellom sykehusspesialister og allmennleger for videre oppfølging.

Ny kunnskap om moderne behandling må komme pasientene til gode. Pasienter med hoftebrudd anbefales intravenøs behandling, mens de er inneliggende. Dette sikrer at pasientene får en rask oppstart av god behandling, som også har en unik langtidseffekt. Det er viktig fordi det er ekstra høy risiko for nytt brudd i den første tiden etter et brudd. Man slipper dessuten at pasienter glemmer å ta medisinene i form av tabletter.

Nødvendig med et politisk vedtak

Dette handler særlig om sårbare, eldre kvinner som har behov for å bli sett og bedre ivaretatt. Beinskjørhet er en folkesykdom som er underbehandlet og får lite oppmerksomhet. Det er derfor viktig å formidle saklig kunnskap til både pasienter, helsepersonell og politikere.

Kvinnehelseutvalget har i sin utredning gitt en tydelig anbefaling om å satse på behandling av beinskjørhet. Vi håper dette blir fulgt opp. Det koster å lønne sykepleiere til å drive bruddforebygging. Det koster likevel mindre enn å la være.

Problemet for ledere ved sykehusavdelinger er at de ikke har budsjett til dette viktige arbeidet. For å fylle gapet mellom anbefaling og praksis, trenger vi derfor hjelp fra politikerne.

Det er nødvendig med et snarlig politisk vedtak om å prioritere behandling av beinskjørhet, og sikre finansiering i alle helseforetak. Beinskjørhet kan behandles, bør prioriteres og sikres finansiering.

Les og lytt mer:

Ønsker du å lese mer, kan du også lese denne artikkelen i Dagens Medisin, der jeg uttaler meg om beinskjørhet.

Vi ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning har også laget en podkast om osteoporose: