Norges dåpsattest er hogd i stein

«Tore og Halvard reiste denne steinen etter Ulfljot
Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge»

Slik lyder de 80 runene som hittil er tolket fra Kulisteinen. Med innrisset kors og en runetekst som bevitner at kristendommen er innført i landet. Samtidig er det det første skriftlige dokumentet hvor navnet på kongeriket, Norge, er nevnt på norsk jord. Derfor kalles også den over to meter høye runesteinen for Norges dåpsattest.

Ytterst på Nordmøre ble bautaen reist, på øya Kulø i indre del av det som nå er Smøla kommune. Tett ved skipsleia inn mot Nidaros, leia som var like viktig da som nå. Kanskje er det også denne runesteinen som bevitner Moster-tinget og innføringen av Kristenretten med teksten sin om at kristningen av Norge allerede har vart i 12 år.

Kristenretten 1000 år

Året var 1024. Etter kristendommens inntog i Norge var det behov for både å innføre og endre lovgivning. Det var en ny tid i landet nå, og nye lover trengtes for å leve etter den nye troa.

I den nye tida var det ikke lenger de med høyest rang i samfunnet som avgjorde. Nå fikk samfunnets svakeste rett og vern. Det gjaldt også kvinner og barn, og den tids slaver, trellene.

Barn skulle ikke lenger settes ut i skogen for å dø. Kvinner fikk rett til å være med å bestemme hvem de skulle gifte seg med. Treller kunne bli satt fri. Det ble straffefritak for mentalt syke. Fra nå var alle en del av det samme kristne felleskapet med plikt til å ta vare på hverandre.

Med Kristenrettens innføring startet statsdannelsesprosessen for Norge. Norge gikk fra et maktsamfunn til et rettssamfunn. Det var Biskop Grimkjell som i 1024 utarbeidet Kristenretten, og ikke mindre enn Olav den Hellige selv som fikk den vedtatt. Loven ble vedtatt på Moster, og var sannsynligvis et ledd av flere lovvedtak.

Selv en 1000-åring kan stå seg støtt i vår moderne tid. Kristenretten innførte rettigheter som fremdeles er grunnlaget i vårt samfunn. Omsorgsplikt for de svake i samfunnet er i dag en grunnleggende tanke i velferdsstaten. 

Magnus Lagabøte tok Kristenretten i bruk da han formet sine lover i landslova fra 1274. Eidsvollsmennene selv så seg tilbake til Kristenretten da de utarbeides den norske grunnloven i 1814. Og den 1000-årige Kristenretten gjenspeiles i de europeiske menneskerettighetene i dag.

Feirer fortid, former framtida

Derfor feires Kristenrettens 1000 år som et radikalt nasjonalt lovjubileum dette året. Det er viktig å kjenne fortida, når vi sammen skal forme framtida. Og for å forme framtida står ungdommen sentralt i det store 1000-års jubileet for Kristenretten.

Gjennom sommeren har kystungdommen blitt invitert til verdisamtaler. De har hatt samtaler rundt store temaer. Om verdier som trygghet og håp, pålitelighet, sorg og kjærlighet. Politiske diskusjoner rundt naturvern, klimakrise, sosial politikk og beredskap. Konkrete innspill. Om tilgang på boliger for alle, gjenbruk, forebygging av selvmord. Og diskusjoner rundt kjernekraft som en av framtidas energikilder.

Derfor er ungdommens samtaler rundt verdier for framtida blitt et av hovedtemaene under årets 1000-års jubileum. Og verdisamtalene er blitt skrevet ned som brev til politikerne.

I sommer har ungdommens brev, samlet som verdibrev, reist i en egen Verdiseilas langs kysten. Verdiseilasen samlet brevene i ei kiste. Ungdommen fulgte med på reisen. Langs kystpilegrimsleden har brevene fulgt de gamle reiserutene til Nidaros. Stoppestedene er viktige historiske steder, som ligger midt i dagens levende kystsamfunn.

Og hele veien kom nye ungdommer om bord på skipet, med sine brev for framtida. Underveis ble brevene lest opp. De ble møtt av folkefester på kaiene, ordførere og biskoper, konserter, teater, kakefester, pilegrimsvandringer med fellessang og tidebønner i kystens flotte kirker.

For det er Stortinget som er målet for kista. Da båten ankom Trondheim under Olavsfestdagene, stod politikerne klare til å ta imot ungdommen. For de er lovet at brevene deres blir brukt. Nå er de overlevert til Nasjonaljubileet Norge 1000 år. De skal behandles som verdi-papirer i formingen av samfunnet videre. Åpent for alle er brevene utstilt i området ved Nidarosdomen, mellom Nidelva og Pilegrimsgården.

Midt mellom vikingtida og den kristne samfunnsbyggingen

Og Verdiseilasens finaleetappe startet da også ved den viktige Kulisteinen. På de langstrakte grønne øyene, Edøy og Kulø, for seilasen fram til selveste Nidarosdomen.

Her finner vi en rekke kulturminner fra brytningen mellom vikingtida og den første kristne samfunnsbyggingen i Norge. Med begravde vikingskip, gamle gravminner og en av landets tidlige steinkirker bevart. Også selveste Kulisteinen. Den originale bautaen ble funnet ved gården Kuli på Kulø. I dag er originalen utstilt på Vitenmuseet i Trondheim, mens en kopi er reist ved funnstedet på Kulø.

Så med denne bautaen om kristningen og statsdannelsen av Norge, ble valget av Edøya som et av nøkkelstedene på kystpilegrimsleia viktig.

Derfor startet også ungdommens siste seilas-etappe nettopp her. Med verdibrevene. Med ønske om å forme framtida og et håp om at politikerne vil både vil lese, lytte og bestemme etter dem.

-

Vil du lese mer om Kristenretten se gjerne nettsida for Moster 2024; Kristenretten | Moster 2024

Og om Kulisteinen er det skrevet en hel bok: Stige, M. & Risbøl, O. Kulisteinen - grensemerke i tid og rom. Institutt for sammenlignende kulturforskning (2021). NTNU Vitenskapsmuseet og Nordmøre museum

Den originale Kulisteinen er utstilt på Vitenskapsmuseet: Vitenskapsmuseet: Kulisteinen - NTNU