Land og strand rundt ligger store steiner spredt i flate landskap eller nedenfor bratte fjellsider. Steinene som kan være titalls meter store, er imponerende i landskapet og kan innby til både lek og utforskning. Mange steder er de tatt i bruk som aktive turmål, som en del av organisert turorientering, samlesider for turmål eller registrering i tur-apper. Noen steder ligger de fremdeles som skjulte perler i naturen.

Steinene kan være enorme rasblokker, der vi finner dem rett nedenfor bratte fjellsider. Eller ofte flyttblokker, transportert av isen under siste istid og lagt igjen som store, avrundede blokker, spredt over et flatere landskap den gang da iskappa smeltet bort.

Smøla har et slikt spesielt flatt landskap, en del av strandflaten som utgjør enorme flater langs norskekysten. Selv det flate landskapet på Smøla har godt bevarte hemmeligheter.

Norges kuleste stein

Gjemt i en trang vik langs Smølas vidstrakte flater finner vi en av disse perlene, Tavelsteinen.

Etter halvannen kilometers gange langs kyststripa på østsiden av Smøla, opp og ned, ut og inn gjennom flere viker, blir vi betalt med synet som lyser mot oss rundt siste sving. En diger blokk med et påfallende særegent mønster liggende rett innafor fjæra.

Den store, runde flyttblokken er igjen proppfull av runde stein. Og historien som kan leses ut av Tavelsteinen, skjuler hundrevis av millioner år om hvordan litt av Norge har blitt til.

Grønt og rødt fargespill

Kulestein, eller rettere sagt konglomerat, er navnet på bergarten i Tavelsteinen. Konglomerat er en bergart som består av forsteinet grus og stein. Og i Tavelsteinen kommer de forsteinede steinbollene tydelig fram som påfallende strukturer i blokka.

Konglomeratet ble opprinnelig avsatt som løsmasser, men senere begravet så dypt i jordskorpen at det ble forsteinet. Konglomerat kan man finne flere steder i landet, men som oftest som tynne horisonter innimellom andre bergarter.

Konglomeratet som Tavelsteinen består av, er særegent. De innerste øyene av kystkommunen, selve Kuli og Edøya, består av enorme mengder av denne bergarten. Konglomeratet er sammensatt av rullestein i mange størrelser, farger og bergarter; rosa granitter, grå gneiser, mørke grønnsteiner og hvit kvarts. Steinbollene er sammenkittet av forsteinet sand som gir et grønt og rødt fargespill. Innimellom finner vi tynnere sandsteinslag med en rødbrun farge, karakteristisk for tidsepoken da bergarten ble dannet; den geologiske perioden devon som varte fra 415 til 360 millioner år siden. Den gang ble stein, grus og sand avsatt i strie elver og rasvifter i bratte daler mellom høye fjell, rett etter at den Himalaya-store Kaledonske fjellkjeden var dannet etter kollisjon mellom to kontinenter.

Tavelsteinen … Fiskebollen, Neverlaget og Krystallblokka

Men det er ikke bare Tavelsteinen som fasinerer på Smøla. Flere store flyttblokker er oppdaget, og på folkemunne har de fått navn som Neverlaget, Fiskebollen og Krystallblokka.

Tavelsteinen av konglomerat ligger oppå lava-berg opprinnelig dannet under vulkanske prosesser for rundt 450 millioner år siden. «Fiskebollen» har fått navnet sitt fordi den ser ut som en trillrund fiskebolle, selv om den er en ti meter stor stein. «Neverlaget» er en lagdelt stein, der lett forvitrende marmor veksler med hardere skifer. Derfor ser den ut som en stor bunt med never. «Hårsveisen» av lav skyldes høyt kalkinnhold som vegetasjonen trives på. Krystallblokka består av store, mørke krystaller av mineralet amfibol. Bergarten inneholder ikke kvarts eller andre lyse mineraler og er en ultramafisk bergart, en type bergart som viser vei til jordas indre.

Selv om flyttblokkene består av helt forskjellige bergarter, fikk de sin felles skjebne under istida. De fikk alle haik med isen og ble fraktet over større avstander før isen igjen slapp tak i dem. Derfor består de ofte av en helt annen bergart enn berggrunnen de hviler på, består av. Slik gir de en pekepinn på hvilken retning isen beveget seg i under istiden, men reflekterer også geologien i en større region. De viser også at geologien og landskapet er dannet gjennom ufattelig lang tid. Mens steinblokkene består av bergarter dannet for både 300 og mer enn 400 millioner år siden, dypt i jordskorpa, ble den siste reisen deres avsluttet for 10.000 år siden.