Naturen er enorm når jeg står i Hustadvika, på skillet mellom fjellene og storhavet, når vinden rusker i håret, havtåka legger seg rundt fjelltoppene og den lave kveldssola blender øynene. Om dimensjonene i landskapet er overveldende, er historien sett med geologiske øyne likeså. Den norske berggrunnen er uendelig gammel og tidsperspektivet i geologi er vanskelig å ta inn over seg.

1650 millioner år gammelt fjell – så gammel er de eldste delene av berggrunnen langs Atlanterhavsveien. Lyse granittiske bergarter langs den nasjonale turistveien var de første bergartene som ble dannet i området. De best bevarte av disse finner vi på svabergene i området mellom tettstedene Farstad og Hustad. Mørk gangbergarter, doleritt som kutter de gamle granittene, er den neste hendelsen vi finner spor av i berget – aldersbestemt til 1250 millioner år.

Neste stopp er holmene mellom bruene på Atlanterhavsveien. Havet er raust med oss som elsker å se på stein der bølgene har blankskurt svabergene for oss. Vi får se alle strukturene i berget som illustrerer den harde medfarten de granittiske bergartene har fått etter dannelsen for 1650 millioner år siden. Prosesser dypt i jordskorpen har knadd og omvandlet bergartene til gneiser med en sterk planstruktur som bukter seg utover holmene.

Og så veiskjæringen da – den som utbyggerne av den nasjonale turistveien har slipt et fantastisk snitt gjennom. Et snitt hvor vi tydelig ser strukturen i de grå gneisene kuttet av rosa pegmatitter – sprekker gjennom gneisen hvor smeltet stein en gang strømmet, størknet og dannet de grovkornede rosa feltspatrike gangene. Slike pegmatitter i området har også blitt datert – de er 400 millioner år gamle.

På samme tid ble eklogittene dannet – omvandlet fra de mørke bergartene på stort dyp under den kaledonske fjellkjeden. Rester av de karakteristiske mineralene av rød granat og grønn pyroksen finner man hvis man leter i de mørke bergartene langs turistveien.

Hvordan kom bergartene opp til overflaten?

Etter at bergartene ble dannet dypt i jordskorpen for 1650 millioner år siden, og omvandlet under den kaledonske fjellkjeden for 400 millioner år siden, har geologiske prosesser brakt bergartene opp til dagens jordoverflate igjen.

Første del av hevingen skjedde raskt etter dannelsen av den kaledonske fjellkjeden. Tykk jordskorpe som danner fjellkjeder blir ustabil, skorpen vil strekkes og bergartene starter reisen opp mot overflaten.

Neste steg var starten på åpningen av Atlanterhavet for om lag 55 millioner år siden, havet som stadig utvides ved at kontinentplatene driver fra hverandre. Spor av denne strekningen finner vi som forkastninger – bruddsoner i berget hvor spenninger i jordskorpen ble utløst og bevegelser forplantet seg som jordskjelv.

I dag kan vi se rester etter de gamle jordskjelvene som striper langs sprekker på glatte bergflater. Ta en titt – stripene kan sees og kjennes med fingrene. Fortsatt i dag rystes Vestlandet av svake jordskjelv på grunn av bevegelser i jordskorpa.

Istid og strandflater

Ikke bare strekker reisen seg langs Atlanterhavsveien seg over ufattelige tidsrom, men gir oss også en variasjon i geologiske hendelser og prosesser. Som fortalt ovenfor om geologiske prosesser som formet bergarter dypt i jordskorpen for lenge siden.

Men også prosesser på overflaten ved slutten av istiden åpenbarer seg langs den nasjonale turistveien.

Gjennom de siste 1-2 millioner år rådet flere istider den nordlige halvkulen, og tynget landet ned. De siste 10 000 år, etter den siste istidens nedsmelting har landet sakte steget sakte.

Der havet tidligere lå har geologene markert av som den marine grense. Langs Mørekysten finner vi denne på om lag 60-80 meters høyde. Her brøt bølgene berget, huler ble utvidet der større sprekker kuttet berget, strandflaten ble avdekket, og store flyttblokker kom fram da isen smeltet.

Så kom kulturen

Da isen trakk seg tilbake fulgte steinaldermenneskene iskanten nordover. I områdene langs Mørekysten er det funnet og kartlagt mange spor.

De tidligste restene finner arkeologene når de leter i høyde over havet ved den marine grensen – redskap i stein og spor etter teltleirene, gravrøyser og helleristninger er merket av som attraksjoner langs den nasjonale turistveien.

Og fram til i dag har menneskene bitt seg sterkere og sterkere fast. Med havet som viktigste næring og transportåre vokste samfunnet fram - vi finner de gamle sjømerkene og blinkende fyr som fortsatt har en viktig rolle.

Og så kom Atlanterhavsveien, bygd for vårt moderne behov for å krysse fjordene med bil. Om man så det for seg vet jeg ikke – men den ble til en av verdens store turistattraksjoner – der fjellene møter havet.

1650 millioner år lang historie!

- - - - -

For å bestemme alderen på de gamle bergartene bruker forskerne spesielle mineraler som inneholder radioaktive elementer. Spesielt brukes mineralet zirkon med elementet uran som opptrer naturlig i berggrunnen i svært små konsentrasjoner. Alderen på bergartene i starten av bloggen henviser til dateringer publisert av professor Håkon Austrheim og medforfattere ved Universitetet i Oslo i tidsskriftet «Precambrian Research» i 2003.