De fleste av oss bor nettopp ved sjøen, skogen eller med fjellet rett i nærheten. Og noen av oss, langs Norges uendelige fjellrekke. Selv får jeg glimt av dem innerst i en av Mørekystens fjorder fra kjøkkenvinduet.

Når tåka letter kan tinderekka være uendelig. Jeg valgte meg en av våre eksotiske fjellmassiver, et som nordmøringene og romsdalingene har på fellesen; Trolltinden, Åbittind, Blåfjellet, Skjorta, Ryssdalsnebba, og den skarpeste av dem alle Skrommelnebba. Tinder som kan være utfordrende å nå toppen av, er samtidig lett tilgjengelig langs veiene inn mot fjella.

Over tåka

Møreværet er alltid utforende, men denne ene dagen ble meldt bra i en ellers vekslende måned preget av regn, tåke, torden, flom og ras i nyhetene. Ustadige varsler om lyn og torden truet likevel toppmålet vårt. Turen startet i tett tåke, håpet om sol var i sikte.

De mest magiske fjellopplevelsene får man når man nettopp kommer over tåka. Med sola som bryter gjennom, og utsyn over tinder så langt øyet rekker stikkende over skydekket. Dette fikk vi oppleve denne dagen.

Bli med DNT på fellestur

Det var Skrommelnebba som ble mitt prosjekt denne sesongen. Ja faktisk så fryktinngytende skarp på avstand at jeg fant det best å melde meg på fellesturen til DNT for å nå toppen.

Det viste seg at fellesturen ikke bare gav trygghet på den utfordrende veien. Men også flott felleskap med fjellfolk - spennende samtaler, utveksling av turerfaring og gledelig gjensyn med tidligere turfølge.

Skrommel Skrammel

Praten gikk løst, på vei oppover diskuterte vi navnet Skrommelnebba. Et raskt søk på det store internettet ga oss rett, at Skrommel på nordmørsdialekt betyr skrammel. Så er det heller ikke så rart, den kvasseste eggen i fjellmassivet har nok ofte skramlet. Oppover eggen måtte vi ty til klyving på alle fire, over faste fjellblokker stadig oppkuttet av sprekker og kløfter, klare til å bli de neste som skramler ned fjellsidene.

Altså fjellblokkene da, ikke vi. Selv om toppeggen så skarp ut på avstand, var det rom nok til å føle seg trygg hele veien.

Med naturkunnskap på veien

Erfaringer ble utvekslet. Med tørt berg var den overraskende glatt av fuktigheten i laven etter tåka som nettopp hadde letta. Selv i det øverste golde landskapet kan fjellet by på så mangt, mellom de golde steinklippene lyste issoleia opp fra ingenting, gråsteinen skjulte flotte mineraler; røde store granater og glimmer som glimret. Utsikten over landskapet illustrerte minnene fra istiden med u-formede daler, isforma botner og avsetninger i store morenehauger. Variasjonen i fjellformer ble bekreftet som bergartsgrenser mellom den vanlige vestlands-gneisen og massive bergarter, noen av dem fraktet opp helt fra jordas indre.

Slik pratet vi oss vimsende vekk på eggen opp mot toppen. Da var turlederens oppstrammende åminning om vekslende vær og torden som var meldt effektiv. Alle nådde målet med god klaring denne dagen.

Nyt naturen og turen dere, og god høstferie!