Er det verdens vakreste bergart? Eklogitt består av rød granat og grønn pyroksen. Denne polerte steinblokken er utstilt i inngangspartiet ved Norges geologiske undersøkelse. (Foto: Ane K. Engvik)
Er det verdens vakreste bergart? Eklogitt består av rød granat og grønn pyroksen. Denne polerte steinblokken er utstilt i inngangspartiet ved Norges geologiske undersøkelse. (Foto: Ane K. Engvik)

Eklogitt - vinduet til fjellenes røtter

Eklogitt er en bergart som kan fortelle oss historien om hva som foregår dypt i jordskorpen når fjellkjeder dannes. Det er derfor jeg aldri helt har sluppet taket i denne vakre bergarten.

Published

Å vie studietiden sin til verdens vakreste bergart gir et langt og kjært forhold. Og som kjent, det er under studietiden man får venner for livet. Jeg ble den gang sendt ut, blant fjord og fjell på Vestlands-kysten, på feltarbeid for å detalj-kartlegge eklogitt.

Og på berget i sjøkanten brukte jeg sommeren på den gnistrende grønne og rød bergarten. Den fasinerende eklogitten som er en historieforteller og vindusåpner til de geologiske prosessene dypest i jordskorpa.

Eklogitt kjennes igjen på sammensetningen av det rød varianten av mineralet granat og en klar grønn pyroksen. Bergarten er relativt sjelden på jordoverflaten, men den finnes flere steder i Norge. Noen av de flotteste eksemplarene finner vi på Vestlandet, hvor enkelte av dem er fredet.

I tillegg til å være vakker gir den oss et unikt innblikk i hva som foregår dypest nede i jordskorpa.

Forskere fra hele verden reiser til Norge for å studere eklogittene. Ivrig besøkte vi steder i Romsdal under den internasjonale eklogittkonferansen i 2017. (Foto: Ane K. Engvik)
Forskere fra hele verden reiser til Norge for å studere eklogittene. Ivrig besøkte vi steder i Romsdal under den internasjonale eklogittkonferansen i 2017. (Foto: Ane K. Engvik)

Verdensberømt vestlending

De vestlandske eklogittene har vokst seg verdenskjent siden forskningen på denne bergarten for alvor startet tidlig på 1900-tallet. Den finske geologen Pentti Eskola publiserte de første detaljerte beskrivelsene av norske eklogitter basert på flotte lokaliteter i Nordfjord i 1921.

Stor aktivitet fulgte, og Geologisk museum i Oslo har opp gjennom årene vært et tyngdepunkt for arbeidet i Norge. I dag reiser forskere fra hele verden til Vestlandet for å studere denne spesielle bergarten. Og som den nøkkelen eklogitten er for å forstå prosessene i dypet av jordskorpa, er også det norske Vestlandet blitt en viktig brikke når geologene lager modeller for hvordan jordskorpa og fjellkjeder utvikler seg.

Har du sett dem? De små mørke bitene som finnes rundt i gneisene på Vestlandet - er du heldig finner du bevart eklogitt i kjernen av dem. (Foto: Ane K. Engvik)
Har du sett dem? De små mørke bitene som finnes rundt i gneisene på Vestlandet - er du heldig finner du bevart eklogitt i kjernen av dem. (Foto: Ane K. Engvik)

Et vindu til fjellenes røtter

Jordas kontinenter beveger sakte på seg, og kollisjoner mellom skorpeplater presser fjell høyt opp, men også dypt ned. Under slike prosesser vil eldre bergarter omvandles til en annen bergart med helt nye mineraler og utseende.

Eklogitt er en slik metamorf bergart, eller omvandlingsbergart, og blir dannet når jordskorpa presses dypt ned under fjellkjededannelser. Omvandlingen skjer fordi trykket og temperaturforholdene forandres og er ofte godt hjulpet av tilgang på væsker.

Her ser du eklogitt under mikroskopet. De fargerike krystallene er pyroksen-mineralet omfasitt karakteristisk for bergarten. (Foto: Ane K. Engvik)
Her ser du eklogitt under mikroskopet. De fargerike krystallene er pyroksen-mineralet omfasitt karakteristisk for bergarten. (Foto: Ane K. Engvik)

Jordskorpen kan under en fjellkjededannelse bli både 50 kilometer og 100 kilometer tykk. Og når jeg finner eklogitt vet jeg at berget jeg går på en gang var så dypt nede i jordskorpen. De norske eklogittene ble dannet under den kaledonske fjellkjededannelsen for mer enn 400 millioner år siden.

I dag finner vi bergarten inne i gneisene på jordoverflaten, som linser med størrelse som varierer fra noen få centimeter opp til flere hundre meter. Når jeg studere mineralene og strukturene i eklogittene, og relasjonene til de omliggende gneisene, kan jeg forstå mer om hva som skjedde i dypet under fjellkjededannelsen, men også om prosessene som har fraktet berget opp til jordoverflaten igjen.

En gang var de fjellkjedens røtter. Blant vestlandsfjellene finner vi eklogittene som ble dannet dypt i jordskorpen for om lag 400 millioner år siden. (Foto: Ane K. Engvik)
En gang var de fjellkjedens røtter. Blant vestlandsfjellene finner vi eklogittene som ble dannet dypt i jordskorpen for om lag 400 millioner år siden. (Foto: Ane K. Engvik)

Gjennom de siste årene har eklogitter blitt oppdaget i flere deler av landet, fra Rogaland i sør til Troms i nord. Det vakre utseende til eklogitten gjør at den brukes som prydstein i gjenstander og smykker. I tillegg er den svært tung og robust og derfor ettertraktet i byggeformål.