Storslått Nordlandspanorama – forskjell i farge på berget og tettheten av vegetasjonen gjenspeiler geologien. Det rødbrune berget i forgrunn er Rødøya som består av peridotitt, opprinnelig dannet som havbunnskorpe. De frodige lavtliggende øyene består av kalkrike bergarter, mens De syv søstre i bakgrunnen framstår som golde fjell i granitt. Foto: Tom Heldal
Storslått Nordlandspanorama – forskjell i farge på berget og tettheten av vegetasjonen gjenspeiler geologien. Det rødbrune berget i forgrunn er Rødøya som består av peridotitt, opprinnelig dannet som havbunnskorpe. De frodige lavtliggende øyene består av kalkrike bergarter, mens De syv søstre i bakgrunnen framstår som golde fjell i granitt. Foto: Tom Heldal

Et geologisk Nordlands-landskap

Reiseopplevelsene blir enda større når vi ser de enorme prosessene som har dannet landskapet, fjellene og bergartene de består av.

Publisert

Noen ganger lyser kontrastene i landskapet mot oss, og historiene som åpenbares kan gå mange hundre millioner år tilbake i geologisk tid.

Langs Kystriksveien på Helgeland kjører vi gjennom den kaledonske fjellkjeden. Bildet over Vefsnfjorden (mellom Mosjøen og Tjøtta) i Vevelstad og Alstahaug kommuner viser fargespillet og kontrastene mellom gråe, rødbrune og grønnkledde bergarter. Alle med sine egne historier.

Rødøyas rødbrune fjell er en olivin-rik bergart, en peridotitt, som for lenge siden var havbunnskorpe. De Syv Søstres imponerende fjellrekke i bakgrunn består av en stor størkningsbergart av lys grå granitt.

Begge disse står i sterk kontrast til den kalkrike berggrunnen med hvit marmor og lettforvitrede kalkskifre som danner frodige innslag i landskapet og utgjør mange av de lavtliggende øyene på kysten i denne landsdelen. Disse bergartene har opprinnelse som sedimenter i havet.

Landskapet vitner om de geologiske prosessene i den kaledonske fjellkjeden. For 400-500 millioner år siden drev kontinentene Baltika og Laurentia mot hverandre og presset havbunnen med jordskorpe og sedimentære bergarter sammen. Restene av fjellkjeden kan vi i dag spore fra Svalbard i nord, gjennom Norge og Sverige til Skottland og Irland i sør, samt til Grønland og Nord-Amerika på den motsatte siden av Atlanterhavet.

Spor etter kontinent-kollisjon

Helgeland, som ligger sentralt i nordlandskystens fjell i dag, lå like sentralt til i Kaledonidenes storhetstid. Vi finner igjen den lagdelte havbunnskorpen som bergartene peridotitt, mørk gabbro og amfibolitt, mens sedimenter som ble avsatt i havet som leire og kalk har blitt omdannet til lyse skifre og marmorer. Granitter og gneis er innslag av kontinental skorpe.

Da kontinentene kolliderte, ble alt presset sammen og store flak med bergarter ble skjøvet inn over landet. Senere – gjennom flere hundre millioner år – ble fjellkjeden slitt ned til et flattere landskap. De karakteristiske nordlandsfjellene fikk sin endelige utforming gjennom platetektoniske prosesser som åpnet Atlanterhavet med påfølgende landhevning i den yngre geologiske tidsepoken tertiær, og de etterfølgende istidene i kvartær.

Gjennom hele den geologiske historiens gang, har bergartenes forskjellige karakterer stått seg stødig og preger fortsatt landskapet langs Helglandskysten i dag.