Korona av amfibol rundt mineralet granat. Granaten opptrer som små røde kuler, og den svarte amfibolen dannes under omvandling på korngrensene rundt granat. Prøven er fra Hustadvika i Møre og Romsdal. (Foto: Ane K. Engvik)
Korona av amfibol rundt mineralet granat. Granaten opptrer som små røde kuler, og den svarte amfibolen dannes under omvandling på korngrensene rundt granat. Prøven er fra Hustadvika i Møre og Romsdal. (Foto: Ane K. Engvik)

Korona i stein er faktisk ganske vakkert

Mens koronaviruset forbindes med dødsfall, sykdom og mange tiltak for å hindre smitte, er korona i stein vakkert og viktig.

Publisert

Vi kan stadig lese om korona i mediene om dagen. Og vi har stadig sett bilderekonstruksjonen av viruset som en rund ball med en rød taggete ring rundt. Ordet korona kommer fra latin og betyr krone. Det ble brukt av de gamle romerne og grekere om kransen som ble gitt som utmerkelse for tapperhet i krig, eller til seierherrene i konkurranser.

Mineral-korona

Men hva med korona i stein? For geologer skaper bruken av navnet korona også stort engasjement. Her er det snakk om korona i bergarter og vi er henrykte hver gang vi finner nettopp disse.

Begrepet korona har en lang historie i geologi. Det brukes til å beskrive strukturen til mineraler og bergarter. Korona er en struktur hvor ett mineral omgir et annet. Navnet koronitt er gitt til bergarter med mineralkorn omgitt av koronaer.

Hvorfor så henrykt?

Ikke minst er koronitt en vakker bergart, spesielt fordi mineral-koronaene kan sees med det blotte øyet på bergflatene. Vi har flere kjente forekomster i Norge, gjemt mellom de grå gneisene på Vestlandet. Den mest kjente av dem alle, koronitten fra Bergensområdet, var også utpekt til fylkesstein for Hordaland. En hvit stein hvor tydelige røde koronaer av mineralet granat ligger rundt runde klumper som består av de mørke mineralene olivin og pyroksen. De vakre koronastrukturene har gjort bergarten, og Bergen, verdenskjent blant geologer som reiser lange veier for å få oppleve koronitten. Blant dem har forskere internasjonalt gjennom de siste hundre årene brukt studier i nettopp denne bergarten til å løfte kunnskapen om dannelse av mineraler, bergarter og prosesser i jordskorpen.

Koronitt – et prakteksemplar av korona-stein fra Bergensområdet. Koronitten har en grunnmasse av hvit feltspat, og hvor korona av rød granat er tydelig rundt de mørke mineralene olivin og pyroksen. Denne steinblokken står utstilt i inngangspartiet til Norges geologiske undersøkelse. (Foto: NGU)
Koronitt – et prakteksemplar av korona-stein fra Bergensområdet. Koronitten har en grunnmasse av hvit feltspat, og hvor korona av rød granat er tydelig rundt de mørke mineralene olivin og pyroksen. Denne steinblokken står utstilt i inngangspartiet til Norges geologiske undersøkelse. (Foto: NGU)

Reisen igjennom jordskorpa

Koronaen av mineraler er en av nøklene vi har til å forstå hvordan bergarter er dannet. Nettopp det at korona er en ring av mineraler som omslutter et annet. Korona i stein vokser sakte fram når et mineral omvandles til et nytt mineral langs mineralkornets kanter. Men før hele det opprinnelige mineralet er «spist» opp, stopper mineralreaksjonene. Koronaen ligger der som et frosset stadium i en bergarts utvikling. Vi som jobber med mineraler og bergarter, blir henrykt. Nettopp fordi slike teksturer kan fortelle oss noe om hvordan en bergart er dannet, og hvilken reise den har vært med på gjennom jordskorpa.

I mikroskopet kan vi studere steinen i detalj: Her ser vi en tykk korona av granat som omslutter lys pyroksen. (Foto: Ane K. Engvik)
I mikroskopet kan vi studere steinen i detalj: Her ser vi en tykk korona av granat som omslutter lys pyroksen. (Foto: Ane K. Engvik)

Tilbake til steinen på bildet øverst, som jeg fant langs kystlinja i Hustadvika i Møre og Romsdal, og som er typisk for berggrunnen i dette området:

Steinen har antagelig vært en eklogitt. En omvandlingsbergart som består av rød granat og grønn pyroksen. Opprinnelig ble Vestlandets eklogitter dannet på 60-100 km dyp i jordskorpen, da den kaledonske fjellkjeden reiste seg i landet vårt for om lag 420 millioner år siden. En slik fjellkjede dannes når jordskorpeplater sakte kolliderer. Dypt nede i roten av fjellkjeden fikk mineralene, deriblant den røde granaten, gjennom millioner av år god tid til å vokse til store runde mineralkorn. Men mot slutten av fjellkjededannelsen ble den unormalt tykke jordskorpen ustabil, og bergartene ble transportert oppover mot overflaten. Under slike bevegelser i jordskorpa forandrer de fysiske forholdene seg. På vei oppover mot overflaten ble både trykket og temperaturen lavere. Granatkornene ble derfor også ustabile og reagerte langs korngrensene til det svarte mineralet amfibol. Da reaksjonene stoppet opp ble mineralovergangen bevart. I dag kan vi finne slike flotte koronaer i berget langs vestlandskysten.