Forskerens favoritt: Den røde almandin-granaten er vanlig mineral i den norske berggrunnen. Disse store granatene kom jeg over under feltarbeid i Kragerø. (Foto: Ane K. Engvik)

Med øye for granat

Granat er favorittmineralet mitt! Bergarter med granat fasinerer – de røde runde mineralkornene er ofte iøynefallende. Men mineralet gir meg også mye informasjon om hvordan berggrunnen i Norge er dannet.

Granat under mikroskopet: De to store runde kornene er granat og opptrer med fine krystallflater. Kjernen av denne granaten har fått det grå støvete utseende fordi de er full av små inneslutninger av andre mineraler. (Foto: Ane K. Engvik)

Med øye for granat

Stein er mer enn stein. Norske fjell er ikke bare gråstein, men er bygd opp av mange forskjellige bergarter. Hver bergart er satt sammen av forskjellige typer mineraler. Og hvert mineral har sitt eget utseende, farge, kjemisk sammensetning og krystallstruktur. I dag vil jeg skrive om granat.

Granat er et karakteristisk mineral – har man øynene med seg er den lett å kjenne igjen som små harde knoller eller rød, runde korn på bergflatene. Fargen til mineralet kan variere med den kjemiske sammensetningen. I Norge finner vi vanligvis den røde jernrike varianten som har fått navnet almandin.

Norske fjell er dominert av omvandlede bergarter. Granat er et mineral som vokser under omvandling og finnes spredt rundt i forskjellige typer stein over store deler av landet. Mye av granaten ble dannet under kaledonske fjellkjededannelse for 400-500 millioner år siden som vi finner rester gjennom landet vårt fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. Men også i de gamle gneisområdene kan vi finne granat bevart – dannet for både 1 og mer enn 2 milliarder år siden.

Så forskjellig kan bergartene se ut! Granat er et karakteristisk mineral som er med på å danne vakre bergarter – her i gneis på Sunnmøre (Foto: Ane K. Engvik)

Forskerens favoritt

En bergart med granat gir mye informasjon. Granat er favorittmineralet for geologen som jobber med dannelse og omvandling av bergarter. Mineralet er spesielt fordi den bevarer informasjon om reisen sin gjennom jordskorpen mens den vokser.

Informasjonen kan leses ut av kjemiske forandringer i krystallen, fra korngrensene mot mineraler rundt, og av strukturer og små inneslutninger av andre mineraler som har blitt kapslet inn i granaten gjennom ferden.

Ferdsskriveren fra jordas indre

Fra norsk granat kan vi lese hva som har foregått 100 km dypt i jordskorpen i roten av fjellkjedene under dannelsen av disse. Og vi finner granat i eksotiske bergarter som har sitt opphav fra mantelen i dypet under jordskorpa. I dag finner vi bergartene på overflaten. Den lange reisen deres har foregått gjennom millioner av år.

Rød små granater i brun-forvitrede ultramafiske bergartene på Vestlandet kan lære oss om forholdene dypt nede i mantelen. (Foto: Ane K. Engvik)

Granatene kan fortelle oss om hvordan berggrunnen til Norge har blitt til: Om hvordan bergartene har blitt utviklet i forskjellige tidsepoker, hvor dypt de har vandret i jordskorpen, hvordan temperaturene i jordskorpa har variert og hvor raskt fjellkjeder har forandret seg.

Under vekst bevarer granat kjemien – fargeforandringen illustrer hvordan konsentrasjonen av mangan minker fra kjernen av granaten ut mot randen (Foto: Ane K. Engvik)

Til nytte og bruk

Granat er et vakkert mineral. Enkelte ganger kan den opptre krystallklar med dyp farge. Disse variantene kan brukes som smykkestein. Men det er de harde egenskapene som oftest kommer til nytte.

Granat brukes derfor som slipemiddel, og også historisk har granat-rike bergarter vært ettertraktet til bruk som kvernsteiner.

Emner av runde kvernstein hogd ut i granat-rike glimmerskifre. I bakgrunnen sees det historiske bruddet i Kvernfjellet øst for Selbu. (Foto: Ane K. Engvik)
Powered by Labrador CMS