Nye tavler ved Farstadsanden gir informasjon om naturmiljøet og kulturhistorie.
Nye tavler ved Farstadsanden gir informasjon om naturmiljøet og kulturhistorie.

Ta med deg naturhistorie som følgesvenn i Hustadvika

Naturkunnskap gir økt glede med å ferdes ute. Langs turstien på Farstadsanden i Møre og Romsdal gir nye informasjonstavler inspirasjon til større opplevelser. Geologi er en del av kunnskapen som kan fortelle oss hvordan landet vårt har utviklet seg gjennom uminnelig tid.

Publisert

Friluftslivet er sentral for oss i Norge, og naturkunnskap gir en ekstra dimensjon utpåtur. Vi reflekterer gjerne rundt planter og dyr, kjenner på vær og vind, og nyter utsikten til flotte fjell eller barskt hav. Men også landskapet kan vitne om en lang historie tilbake til tidenes morgen og berget kan skjule hemmeligheter vi ikke ante var der. Geologi, læren om jordas oppbygning og historie, rommer prosesser med enorme dimensjoner. Å lese landskapet med geologiske briller på gir innblikk i hvordan Norge har blitt formet gjennom milliarder av år.

Farstadbukta naturreservat

Den mørke bergarten pyroksenitt på Nordneset viser strukturer i svabergene som illustrerer prosesser dypt i jordskorpen.
Den mørke bergarten pyroksenitt på Nordneset viser strukturer i svabergene som illustrerer prosesser dypt i jordskorpen.

Langs den nasjonale turistveien Atlanterhavsveien har stoppestedet på Farstadsanden fått en oppgradering denne vinteren. Innkjøring og parkeringsplassen har fått et løft, nye toalettfasiliteter er installert og informasjonstavler er på plass. Prosjektet er et samarbeid mellom den nye Hustadvika kommune, Møre og Romsdal Fylkeskommune, Nasjonale Turistveier, med bidrag fra Norges geologiske undersøkelse. På plakatene får vi informasjon om naturreservatet Farstadbukta, om kulturminner og friluftsliv, og noen geologiske høydepunkter. Reservatet er verdens nordligste forekomst av sørlig sanddynemark, har et rikt fugle- og planteliv men med sårbar vegetasjon i den løse sanden. Den enorme sandstranda er et attraktivt turmål i regionen og turstien til lykta på Nordneset er mye brukt. Langs denne finner vi kulturminner som spenner fra bronsealderens gravrøyser til krigsminner fra 2. verdenskrig.

1650 millioner år lang historie

Tavlene på Farstadsanden gir oss også et lite innblikk i en 1650 millioner år lang historie. Geologien i området tar oss med dypt ned i jordskorpen og langt tilbake i tid. De eldste bergartene i regionen finner vi nettopp i Hustadvika rundt Farstadsanden. Her størknet flytende, smeltet stein for 1650 millioner år siden.

Turstien ut til Nordneset leder oss gjennom en slik mørk intrusjonsbergart, og de blankpolerte svabergene utenfor sjømerket viser strukturer i bergartene som illustrerer prosessene i et smeltekammer dypt i jordskorpen.

Jordas kontinenter beveger sakte på seg, og kollisjoner mellom skorpeplater presser fjell høyt opp, men også dypt ned. Den kaledonske fjellkjeden ble dannet da Nord-Amerika og Europa kolliderte for 400-500 millioner år siden.

Jordskorpa ble 50-100 km tykk, og eldre bergarter ble omvandlet til andre bergarter med nye mineraler og nytt utseende. I dag har de dype røttene til den tidligere fjellkjeden kommet opp til overflaten. Bergartene gneis og eklogitt, som vi finner mye av i på Vestlandet er slike omvandlingsbergarter dannet i fjellenes røtter.

Berggrunnen langs Altanterhavsveien er dominert av gneis.
Berggrunnen langs Altanterhavsveien er dominert av gneis.

Strandflaten

Ei vid strandflate foran bratte fjellsider er vanlig mange steder langs norskekysten. Hustadvika med sine store jordbruksområder og myrer, og med et langstrakt grunt havområde full av småøyer og skjær, er et av de mest karakteristiske eksemplene vi har for ei slik strandflate. Grunnlaget for dannelsen av strandflaten ble lagt i Jordens mellomalder for 150-200 millioner år siden da dinosaurene rådde grunnen.

Dypforvitring på en tid da klimaet var betydelig varmere enn det er nå, smuldret fjellet opp og gjorde at de ytre kreftene lettere kunne erodere. Mens de forrevne fjellene har reist seg gjennom forskyvninger i jordskorpa under åpningen av Atlanterhavet, har isens herjinger de siste 1-2 millioner hjulpet godt med. Istidenes prosesser sammen med nedsmeltingen av den tykke iskappen og endringene i havnivået fram til i dag har formet og avdekket både fjellene og strandflaten.

Den vide strandflaten foran bratte fjellsider er karakteristisk for Hustadvika.
Den vide strandflaten foran bratte fjellsider er karakteristisk for Hustadvika.

Ta gjerne med naturkunnskap som følgesvenn på turene over fjellene og langs kysten i sommer. Sammen med kunnskapen vi har om planter og dyr, gir landformer og berggrunnen en ekstra dimensjon til naturopplevelsene.