Vi er på feltarbeid i Vesterålen for å kartlegge berggrunnen. Fjellene i denne delen av landet forteller oss en 2,6 milliarder år lang historie om hvordan landet vårt har blitt til. Store granittiske bergarter som størknet dypt i jordskorpen former mange av de mektige fjellmassivene. Bratte skrenter vitner om bevegelser i jordskorpen langs gamle forkastninger som forårsaket jordskjelv. Og hvite kvartsboller spredt i fjæresteinene er rester etter en tid hvor dinosaurene ruslet rundt på jordoverflaten. Berggrunnen er svært variert og representerer en del av naturmangfoldet vi forvalter.

Utenom allfarvei

For å kartlegge berget trenger vi å komme oss fram til flest mulig blotninger av fast fjell. Med føttene og de topografiske kartene til hjelp prøver vi å finne beste rute. Vi jobber på steder hvor folk bor, men vi skal også dekke større områder som sjelden blir besøkt. Vi er glade når vi finner stier på kartet, men lærte oss fort at mange av dem som er nedtegnet vitner om tidligere tider hvor befolkningen var spredt, og hvor føttene ble brukt mer flittig som fremkomstmiddel enn i dag. Topografien byr på utfordringer i denne delen av landet. Stupbratte fjell og taggete tinderekker. Å finne en avmerket sti på kartet betyr i hvert fall at veien skal være farbar.

Men moderne metoder gir også nye muligheter for geologene. Før vi reiser ut på feltarbeid er området kartlagt fra lufta med geofysiske metoder basert på tetthet, magnetiske egenskaper og elektrisk ledningsevne til berggrunnen. Dette gir oss et godt utgangspunkt for å fortsette mer detaljert kartlegging på bakken.

Grunnleggende kunnskap om landet vårt

Et berggrunnskart viser hva slags type stein vi finner i forskjellige områder. I Vesterålen har vi alt fra gammel grå gneis, store granittiske bergarter som størknet dypt i jordskorpen, til yngre sandsteiner opprinnelig avsatt på havbunnen.

Kartene viser også strukturer i berggrunnen og forteller om hvor gamle bergartene er. På den måten får vi se en del av historien om hvordan landet vårt er oppbygd – fra de eldste gneisene dannet for 2,6 milliarder år siden, til de yngste som ble avsatt i jura-tiden som var dinosaurenes tidsalder.

Derfor trenger vi bedre kart over den norske berggrunnen

Vi trenger kunnskap om berggrunnen for å lete etter råstoffer, og for i trygghet å kunne planlegge hvor vi skal bygge og bo. Et berggrunnskart viser hvor kjente forekomster av mineralressurser befinner seg, og hjelper oss når vi skal lete etter nye.

Den er viktig i kommunenes arealplanlegging, med utvikling av infrastruktur som nye veier og tuneller, i miljøforvaltning og ved vurdering av naturfarer som radongass og skred. Norges geologiske undersøkelse har ansvar for kartlegging og sammenstilling av geologisk informasjon. Berggrunnskartene over Norge er samlet i den nasjonale berggrunnsdatabasen. De første geologiske kartene over Norge ble utgitt i midten av 1800-tallet. Etter det har Norge blitt undersøkt grundigere. I NGUs berggrunnsdatabase er hele landet dekket i målestokken 1:250 000, mens mer nøyaktige 1:50 000 kart er utarbeidet for over halve Norge. Feltarbeidet vårt bidrar til at også Vesterålen skal dekkes av mer nøyaktige kart. Berggrunnsdata er tilgjengelig som trykte kart, men på ngu.no også åpent og fritt nedlastbart fra databasene på nett.

Norges geologiske undersøkelse kartlegger berggrunnen i Vesterålen. Sommersesongen deltok forskerne Børre Davidsen, Ole Lutro, Henrik Schiellerup, Nolwenn Coint, Jörg Giese og Ane K. Engvik i feltarbeidet.