Ved å tilrettelegge bedre geologiske kart bidrar vi med geologi for samfunnet og kunnskap for framtida. Kristiansund er et regionsentrum på Nordmøre med høy befolkningstetthet og stor aktivitet innen veiutbygning, oljeindustri, fiske, havbruk, energi, transport og turisme. Samtidig er området dårlig dekket med detaljerte berggrunnskart. Derfor kartlegger vi denne ytre Nordmøre-regionen nå.

Berggrunns-kartleggingen starter i felt; til fots, med bil, langs vei, med båt og til topps. Til god hjelp i arbeidet er innsamlede geofysiske data, data samlet med fly og helikopter over land. Og Kristiansunds-regionen ligger midt i kystsonen. Dermed blir også maringeologiske data tidligere innsamlet med båt et viktig bidrag for sammenstillingen av bedre berggrunnskart.

Geologi for samfunnet

Et berggrunnskart viser hva slags type stein vi finner i forskjellige områder. For å kunne sammenstille og tegne gode berggrunnskart, trenger vi å forstå hvordan jordskorpen har utviklet seg. Den norske berggrunnen forteller en flere milliarder år lang historie om hvordan landet vårt har blitt til. Derfor er bearbeiding av data og steinprøver fra feltarbeidet viktig for å løse sammenhengen mellom bergartene vi registrerer i felt og dannelsen av berggrunnen. På den måten finner vi en del av historien om hvordan landet vårt er oppbygd – fra den eldste steinen ble dannet for nesten 3 milliarder år siden, til de yngste som ble avsatt mens dinosaurene vandret rundt på jorden.

Kristiansund-området består av gamle gneiser dannet tilbake for 1600 millioner år siden, men omdannet dypt nede i jordskorpen under den store fjellkjededannelsen som formet største del av Norges berggrunn for om lag 400 millioner år siden. Store spørsmål om hvordan Norge er dannet kan løses hvis vi klarer å forstå strukturene i steinen og landskapet, metamorfosen – altså omdanningen - og alderen på bergartene dannet dypt i jordskorpen.

Langs Trondheimsleia, fra munningen av Trondheimsfjorden og sørvestover mot Sunnmøre strekker den geologisk markante Møre-Trøndelag forkastningssonen seg. Og det er nettopp denne sonen som danner skipsleia og leder en sikker vei for båtene gjennom det farefull strekke over Hustadvika. Det er de tidligere bevegelser i jordskorpa, forkastningene, som har dannet sonen som i dag utgjør den dypere renna i havet. Bevegelsene i jordskorpa som foregikk over millioner av år bidro samtidig til å løfte bergartene på Nordmøre fra dypet av jordskorpa opp mot overflaten.

Kunnskap for framtida

Kunnskap om berggrunnen viktig for hvor vi trygt kan bygge og bo. Kunnskapen spiller også en viktig rolle i leting etter nye mineralske råstoffer som vi trenger for å utvikle samfunnet videre. Den er viktig i kommunenes arealplanlegging, i miljøforvaltning og ved vurdering av naturfarer som skred.

Berggrunnskartene over Norge er samlet i den nasjonale berggrunnsdatabasen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Et berggrunnskart viser også hvor kjente forekomster av mineralressurser befinner seg, og hjelper oss når vi skal lete etter nye. Samtidig gir moderne metoder nye muligheter for geologisk kartlegging og datainnsamling, og utvikling av bedre berggrunnskart over Norge.

Naturmangfoldet

I de gamle gneisene finner vi innimellom spesielt flotte bergarter og strukturer - geologi som er fascinerende å se på, men som også forteller historiene om hvordan Norge ble til. Slike lokaliteter blir registrert i NGUs database for geologisk arv, og er viktig i satsningen videre på geologisk mangfold. Berggrunn og løsmasser gir grunnlag for både landskap og økologi, men også for en del av vår historie og kultur. Den norske berggrunnen er svært variert og representerer en del av naturmangfoldet som vi forvalter.