Av Erik Trømborg, forsker, dr. scient, Norsk senter for bioenergiforskning/Institutt for naturforvaltning, UMB

Selv om satsingen på bioenergi i Norge er nokså stor, er ikke effekten veldig synlig i offentlig statistikk enda.

Produksjonen til eget tørkebehov i skogindustrien er nokså konstant og vedfyringa i de tusen hjem går litt opp og ned etter vintertemperatur og strømpriser. I fjernvarmeanleggene brukes det mer avfall og flis enn før. Samlet er bruken av bioenergi 20% høyere i 2008 enn i 1998 og er nå på om lag 14 TWh eller 6% av samlet energibruk i Norge.

Bruken av bioenergi i fjernvarmeanlegg og lokale varmesentraler vil fortsette å øke – det er nokså mange prosjekter på gang. Men med mer satsing på småkraft, energieffektivisering og kanskje også vindkraft vil nok strømprisene bli nokså moderate det neste 10-året.

Det betyr tøffe konkurranseforhold for bioenergi. Noe mer avfall og en god del flis og pellets vil erstatte dagens oljeforbruk til oppvarming i større bygg. Slik kan vi få til nye 4-5 TWh til frem mot 2020. Det tilsvarer 2-2,5 millioner kubikkmeter med tømmer, dvs en økning på 30-40% fra dagens avvirkning (og mindre enn det skogindustrien importerte i fjor).

En kan jo også lure på hvor stor innsats det bør legges i å konvertere fra strøm til bio når det krever såpass store investeringer. Hva er samlet sett den beste løsningen – oppvarming med el i Norge og eksport av biomasse til anlegg i Europa, eller dyre investeringer i ny infrastruktur for bioenergianlegg og eksport av strøm gjennom kabler?