Av Per Kristian Rørstad

Bjart Holtsmark sendte ut en savnetmelding i kronikken En blogger fra Ås har gått seg bort i skogen. Jeg kan forsikre alle om at jeg hele tiden har vist hvor jeg har vært, og jeg lever i beste velgående. Holtsmark svarer noe av kritikken i kronikken, men langt fra alt.

Positivt, men fortsatt et stykke igjen

Jeg har ikke tenkt å gå videre i min kritikk av hans modell, men jeg observerer at den etter min mening fortsatt ikke beskriver virkeligheten på en god måte. Jeg har stilt en håndfull kritiske spørsmål som står ubesvart, og de henger sammen. Skal vi som forskere kunne si noe om virkeligheten – jeg er enig med Holtsmark i at det å komme med innspill for å finne gode politiske løsninger er en viktig oppgave for forskere – må modellene gi en realistisk fremstilling av virkeligheten.

De som har lest mine blogginnlegg, har sett at jeg er enig med Holtsmark i at bioenergi vil føre til et høyere (umiddelbart) utslipp av klimagasser enn fossil energi. Dette skyldes forskjell i energitettheten og at når vi hogger et tre så står det ikke umiddelbart et nytt tre av samme størrelse der vi har hogd. Holtsmark har så brukt sin modell til å tallfeste hvor stor denne effekten er og hvor mange år det tar før bioenergi gir et positivt bidrag i klimagassregnskapet. Det er i hovedsak dette jeg har kritisert ham for. Jeg observerer at han nå er mer moderat når det gjelder tallfesting. Dette er et positivt tegn!

Jeg er blitt beskyldt for å ”ta mannen og ikke ballen”. Dette har aldri vært min hensikt. Dersom Bjart Holtsmark har oppfattet det slik, vil jeg herved offentlig beklage dette!

Klimanøytralitet

Et av hovedpoengene til Holtsmark med flere, er at bioenergi ikke er CO2-/klimanøytralt. I snever forstand kan ikke energikilder som inneholder karbon sies å være karbonnøytrale uten at det finnes en eller annen form for umiddelbar ”resirkulering” av karbon. Skog i balanse – hvor uttaket er lik tilveksten – er ett eksempel. Bruk av halm til energiformål ett annet – hvis vi godtar en tidsforskyvning på ett år. Med en slik definisjon er det urealistisk at bioenergi fra skog vil kunne regnes som klimanøytral – også dersom vi går bort fra Holtsmarks forutsetning om at økt bruk av bioenergi kommer fra økt hogst. Dette fordi norsk skog ikke er i balanse og høyst sannsynlig ikke kommer til å komme i balanse i overskuelig fremtid.

I det lange løp er bruk av skog klimanøytral – gitt at ny skog plantes når den gamle hogges. Uenigheten bunner derfor i første rekke i uenighet om tidshorisonten og/eller hvordan utslipp og opptak over tid skal vektes. Valg av diskonteringsrente og tidshorisont er velkjente problemstillinger i økonomifaget, men det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er riktige verdier.

Dersom det er slik at vi på grunn av våre utslipp av klimagasser i relativt nær fremtid når et vippepunkt med dramatiske effekter for alt liv på jorden, er det viktig å vektlegge de kortsiktige effektene. Imidlertid, i et slikt scenario ville en snarlig og drastisk reduksjon i energibruken generelt og bruken av fossil energi spesielt være de viktige grepene, og det vi burde konsentrere vår innsats om.

Bærekraftig forvaltning

Jeg tror ikke vi er i nærheten av et vippepunkt, og jeg mener derfor at vi bør ha et mer langsiktig perspektiv. Jeg mener vi har plikt til å overlate jorda til kommende generasjoner i en forfatning som gjør at de kan få et ”levelig liv”. En konkretisering av dette, er selvsagt vanskelig. Jeg mener det i første rekke betyr at vi må få til en mer bærekraftig forvalting av våre ressurser. Økt utnytting av energi fra fornybare kilder – for eksempel bioenergi – er en forutsetning for å få dette. Vi må kanskje akseptere at utslippene på kort sikt øker for at vi på sikt kan nære oss noe som er en karbonnøytral energiforsyning. Dette kan kompenseres ved å redusere utslippene i andre sektorer. Det har vi råd til.

Bærekraftig forvaltning av skog betyr nødvendigvis at vi tar hensyn til de andre verdiene skogen produserer i tillegg til biomasse. Jeg er enig med Holtsmark (Forskere, bioenergi og argumenter) i at det er en grunnleggende konflikt mellom tømmerhogst, biologisk mangfold og friluftsinteresser. (Kronikken dreier seg i første rekke om klimanøytralitet, og jeg har presentert mitt syn på det ovenfor.) Her er det viktig å ikke bli ”religiøs” og å ensidig fokusere på ett av elementene. Jeg tror det er mulig å finne ett kompromiss mellom bruk og vern av skog.

Vi trenger dialog

Konflikter løses etter min mening best gjennom dialog. Jeg synes derfor det er veldig beklagelig at partene i Levende Skog ikke lenger finner at de kan samarbeide. Levende Skog er et samarbeidsprosjekt mellom skogbruk, skogindustri, fagbevegelse, friluftslivs- og miljøorganisasjoner, og jobber for å fremme bærekraftig skogbruk. Jeg håper dette ikke innebærer at partene graver seg ned i skyttergravene. Det er ingen tjent med.