Av Per Kristian Rørstrand, forsker, Norsk senter for bioenergiforskning/UMB

Når nytte blir kostnad
Vi var tidligere inne på køkostnader, og i Econ Pöyrys rapport beregnes verdien av at elbiler kan kjøre i kollektivfeltet. Dette er i verdi (dvs i kroner) det største enkeltelementet i beregningene, og jeg har ingen innvendinger mot hvordan dette er beregnet.

Jeg kan til og med strekke så langt at jeg godtar å kalle dette en subsidie – om enn indirekte siden penger ikke skifter hender. Det er hevet over en hver tvil at dette er et gode for de som har elbil siden de sparer tid i kø og kan bruke denne sparte tiden på jobb, fritid eller hva det nå enn måtte være. Så lenge det ikke er for mange elbiler som kjører i kollektivfeltene, vil også de eksterne kostnadene være uforandret.

Dette er med andre ord en ren gevinst for både de som kjører elbil og for samfunnet – det er ingen kostnader eller utgifter forbundet med dette så langt jeg kan se. Hvordan dette så kan gjøre om til å bli en kostnad, krever stor kreativitet. Rapporten gir oss ingen hint.

Mine råd til Econ Pöyry
Denne rapporten bør Econ Pöyry raskest mulig begrave så langt ned i en skuff som mulig. Prøv ikke å forklare hvordan dere har tenkt – det kan bare bli feil. Neste gang dere prøver, husk at avgifter og subsidier ikke nødvendigvis er kostnader – og i de minste må dere fortelle hvem det er en kostnad for.

Det er selvsagt riktig at de som kjøper elbil direkte og indirekte blir subsidiert, men alt dette er ikke kostnader – verken for samfunnet eller staten. Det at staten får endrede inntekter fra skatter og avgifter dersom noen kjøper elbiler, kan være en utfordring for finansministeren, resten av regjeringen og stortinget, men det er fordelingspolitikk.

Det som derimot er av større interesser er de samfunnsøkonomiske kostnadene og nytteverdiene ved bruk av elbil. Sagt på en annen måte, det er de reelle eksterne kostnadene og forskjellen i disse mellom elbiler og andre biler, som er det som er av interesse. Dersom mange begynner å kjøre elbil, vil det i tillegg være nødvendig å investere i infrastruktur – bla. ladepunkter og kanskje forbedret elnett. Det er disse elementene som gir det riktige grunnlaget for å beregne tiltakskostnadene.

Det kan selvsagt hende at rapporten har rett i sin hovedkonklusjon om at elbiler er en dyr måte for samfunnet å redusere utslipp på, selv om jeg har vanskelig for å tro det. Min konklusjon er at rapporten er et partsinnspill fra oljeindustrien. Slike innspill blir som regel laget for å fremme ett gitt syn, og den minner meg en historie.

Det var en gang et firma som skulle ansette en person og det var tre søkere som ble innkalt til intervju: en matematiker, en informatiker og en økonom. Under intervjuet fikk de spørsmål om hvor mye to pluss to er. Matematikeren svart at det er fire. Informatikeren svarte at det avhenger litt av presisjonen til flyttallsprosessoren, men at det er i nærheten av fire. Økonomen, som var siste mann ut, lente seg frem mot komiteen og hvisket: ”hva vil dere at svaret skal være?”