Av Per Kristian Rørstad

Bruken av fossile energikilder er hovedårsaken til den økte konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren i moderne tid. Bioenergi, feks. fra trevirke, er en måte å redusere bruken av fossile energikilder på. Imidlertid, det har i det siste blitt reist tvil om bioenergi er klimanøytralt.

Bioenergi og utslipp
Forbrenning av karbonholdig brensel produserer klimagasser – hovedsakelig CO2. Energimengden i brensel er avhengig av den kjemiske sammensettingen og særlig innholdet av karbon, hydrogen og oksygen. De fleste fossile brensler vil derfor gi et lavere utslipp per energimengde (kWh) enn bioenergi. Bjart Holtsmark med flere har gjennom ulike regneøvelser fortalt dette. De har trukket konklusjonene at bioenergi ikke er klimanøytralt, og at økt hogst av skog brukt til bioenergi er et dårlig klimatiltak. De har ikke regnet feil, men at bioenergi gir høyere utslipp har vi jo visst lenge.

Holtsmark presenterer i siste nummer av Økonomisk analyser (nr 3/2010) resultater fra en modellberegning han har gjort. Han har ”konstruert” en skog og sett på CO2-effektene av å øke uttaket fra denne skogen og å bruke det til bioenergi på ulike måter. Hovedfunnet hans er at det tar lang tid (>80 år) før bioenergialternativene gir positiv CO2-effekt.

Alternativer med positiv effekt
Modellen hans kan kritiseres på mange punkter, og den viktigste innvendingen er at den er veldig langt fra virkeligheten. Tallverdiene som kommer ut av modellen er derfor helt uten verdi: De er misvisende både når det gjelder hvor lang tid det tar før vi får en positiv CO2-effekt og hvor stor denne effekten er. Den viser likevel effekten av økt hogst på en prinsipiell riktig måte. Når vi øker hogsten vil nettoutslippene øke, men avtar over tid når opptaket i ny skog øker. Også dette har vi visst lenge.

Holtsmark har regnet på tre ulike bioenergialternativer, men ikke det mest åpenbare: Elbiler. Dersom økt hogst blir brukt til boligoppvarming, og den sparte strømmen blir brukt i elbiler i stedet for bensinbiler, får vi positiv CO2-effekt fra dag 1. Hovedgrunnen til dette er den lave virkningsgraden i forbrenningsmotorer. Strengt tatt er heller ikke denne bruksmåten klimanøytral, men klimapositiv.

Er klimanøytralitet interessant?
I hvilken grad bioenergi kan kalles klimanøytralt, avhenger med andre ord av hvilket alternativ en ser på og/eller tidsperspektivet. For meg er dette lite viktig. Det er langt viktigere å finne bærekraftige energisystemer. Fossil energi er ikke bærekraftig, men det er bioenergi fra skog. Dette betyr ikke nødvendigvis at alle former for bioenergi er fornuftige i et kortsiktig perspektiv.

For eksempel: Ved produksjon av syntetisk biodiesel er det helt nødvendig å utnytte varmen fra produksjonsprosessen for å få en rimelig energiutnytting. Men, forbrenningsmotorer har dårlig virkningsgrad, og det kan hende at vi burde hoppe bukk over biodrivstoff og gått rett på elektriske biler i stedet.

Å hogge eller ikke hogge
Holtsmark hovedkonklusjon er at bioenergi er et dårlig klimatiltak. Det må bety at han mener det er bedre å bruke fossil energi – uten at dette diskuteres i artikkelen i Økonomiske analyser. I hans modellverden – hvor hogsten er lik tilveksten – betyr dette økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren siden nettobindingen i skogen er lik null. Hvordan han mener vi bør løse klima- og energiutfordringen, får vi ikke vite.

Siden det ikke – etter Holtsmarks mening – er fornuftig å øke hogsten, må det motsatte være fornuftig. Modellen viser dette indirekte gjennom at økt omløpstid øker mengden lagret biomasse i skogen (i likevekt). Imidlertid, redusert hogst vil medføre økt bruk av energi- og utslippsintensive alternativer til trevirke. Produksjon av metall, betong og plast gir høye utslipp. Vi vet ikke hva nettoeffekten (i modellen) er, men det er åpenbart at disse elementene må være med.

Skogen i Norge er ikke i balanse. Tilveksten målt i kubikkmeter er nesten tre ganger så høy som avvirkningen. I tillegg er en stor andel av skogen (økonomisk) hogstmoden med relativt liten tilvekst. Å beregne effekten av økt avvirkning krever en langt mer sofistikert modell enn Holtsmark sin. Min foreløpige hypotese er at utslippene tidlig etter gjennomføringen av økt hogst vil være høyere enn i Holtsmark sin modell, men at bioenergi-alternativene får en positiv effekt langt raskere.

Bioenergi kan ikke alene løse energi- og klimautfordringen, men kan gi et viktig bidrag. Skog og bruk av biomasse er resirkulering av karbon – om enn det kan være en noe langsom prosess. Ved bruk av fossil energi går pila bare en vei, og det er i tillegg feil vei.