Ut med piggene!

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Av Hanne K. Sjølie, stipendiat skogøkonomi, Institutt for naturforvaltning, UMB

Endelig- etter en vinter som til tider så ut til å aldri ta slutt, er våren her. Ikke bare gjør været at det er mer fristende å tilbringe tid ute, men lokalklimaet i byene er også betydelig bedre enn hva det var midtvinters.

Absolutt siste frist for å pakke bort piggdekkene i Sør-Norge var sist mandag. Mye taler for at mange av disse dekkene ikke bør settes på igjen til høsten. Hver vinter sliter nemlig piggene bort 250 000 tonn asfalt. Så lenge det er få biler på veien går det allikevel greit, men i byer og tettsteder utgjør disse små oppvirvlete partiklene, svevestøvet, et stort helse- og miljøproblem.

Svevestøv er partikler som er så små at de ikke kan sees, men vi inhalerer dem og de ender opp i lungene våre. Denne typen forurensing gir ikke bare et stort ubehag for store deler av befolkningen i byer, men også betydelige helseskader. I store deler av Europa reduserer svevestøvet forventet levealder med fem-ti år.

Grenseverdien for svevestøv skal ikke overskrides mer enn 35 dager i året, ifølge lovverket. Myndighetene har allikevel et nasjonalt mål som er mye lavere, syv dager i året. Selv om det er forbedring å spore, er de fleste byer milevidt fra dette målet.

Det positive med svevestøv er at vi ikke bare vet hvor det stammer fra, men også hvordan vi enkelt kan redusere utslippene. Det er to hovedkilder til utslipp, vedfyring og veitrafikk.

Når det gjelder vedfyringen er gamle ovner de store synderne. Mange gamle ovner er fine møbler, uten å egne seg særlig godt til vedfyring. Årsaken er at gamle ovner slipper ut mange ganger mer svevestøv enn hva nye, rentbrennende ovner gjør. I tillegg er gamle ovner lite effektive. Fyrer du i en gammel ovn, kan du regne med at 60% av energien forsvinner rett opp i pipa. Det gir både mer vedbæring og dyrere varme enn om du bruker en ny ovn. Noen kommuner gir tilskudd til utskiftning av gamle vedovner med nye, noe som et effektivt tiltak for å bedre lokalklimaet.

Piggdekkene kan i mange tilfeller skiftes ut med piggfrie vinterdekk, og en piggdekkavgift gir et godt insentiv til å skifte ut dekkene. En slik avgift er blitt innført i Oslo, Trondheim og Bergen med stor suksess, og økt andelen piggfrie biler. En bil uten piggdekk virvler opp bare 1/100 så mye asfalt som med en bil med piggdekk.

Piggdekkavgiften og støtten til nye vedovner er gode eksempel på at miljøavgifter og subsidier kan ha store effekter på utslipp, og at når politikerne viser handlekraft, kan de påvirke forbruket. Miljøavgifter får ofte mye kjeft, og anklages for å være melkekuer for Staten og mye annet. Men brukt på den rette måten gir de mer velferd til befolkningen, som bedre helse og velvære. Det er bare å gi politikerne ros for tiltakene her, men på det vilkår at tiltakene utvides, slik at målene om luftkvalitet faktisk nåes. Og – å oppfordre til samme handlekraft på andre miljøområder.
 

Powered by Labrador CMS