Det er høst og løvtrærnes blader skifter farge, fra grønt til skinnende rødt, gult og oransje. Og med høstens nedbrytende og forråtnende prosesser følger også duften av høst, av fuktig jord, duggfylt gress og bløte blader på bakken.

Men, kanskje har du også lagt merke til en ange av karamell, av bakervarer eller smeltet sukker, på din vei gjennom en park eller nabolaget der du bor? Og fundert over hva den flyktige fornemmelsen kan ha vært?

Kanskje kom den søtlige duften svevende gjennom luften til neseborene dine fra det vakre, vevre og vennlige japanske hjertetreet, katsuratreet (Cercidiphyllum japonicum) der de aldrende bladene – i sine siste stunder av livet – gir fra seg en duft av karamell.

Duften stammer fra flyktige sukkerforbindelser som damper av under bladenes aldringsprosess. Om høsten trekker katsuratreet ut viktige næringsstoffer av bladene, slik som nitrogen og fosfor, og fører dem tilbake inn i treets greiner, stamme og røtter for lagring til neste års og neste vårs vekst og utvikling.

Men ikke aller neser fanger opp karamellduftmolekylene

Men, så kommer det et stort men: I en artikkel i New York Times forklarer duft-forsker Ralf Berger at ikke alle neser er like – ikke alle neser fanger opp hjertetreets karamell-lignende duft! Sammen med en kollega analyserte Berger hjertetreets søte høstduft og fant at karamellaromaen kom fra maltol, et sukker som akkumulerte seg når bladene visnet hen på slutten av sesongen.

Det er de samme duftmolekylene som kommer av stekt brød, oppvarmet smør, stekt bacon, kakao, kaffe og maltet korn. Forskerne fant at på høsten går maltol-molekylet sammen med sukker, og den søte duften oppstår og varer en ukes tid etter at bladene ble brune. 

Så duftmolekylet finnes i bladet, men det er først når det slippes ut i friluft at mennesker kan fange den velduftende angen av karamell. Men altså ikke alle – for våre preferanser for lukt er like varierte som vårt utseende, sier Dr. Berger til New York Times. Så noen har nese og reseptorer for hjertetreets maltol-sukker-duft, andre ei.

Og nettopp denne søtlige ange ga hjertetreet navnet Kuchenbäum, kaketreet, i Tyskland; i Frankrike arbre à caramel, karamelltreet.

Og nei, hjertetreet produserer ikke karamellduft for deg og meg og oss mennesker. For selv om vi ennå ikke vet hva denne høstlige karamellduften skal være godt for, vet vi at planter og trær benytter dufter både til å kommunisere seg imellom, til å tiltrekke pollinatorer eller for å skremme vekk skadegjørere. Nyere forskning har blant annet vist at akkurat maltol-molekylet kan virke avvisende for enkelte insekter.

Litt om hjertetreet

Første gang Jeg støtte på det yndige hjertetreet var på et kurs i botanikk i Botanisk hage på Tøyen sommeren 1991. Jeg hadde nettopp blitt pappa, og spurte læreren vår, botanikk-professor Per Sunding, hvilket tre han ville foreslått for å markere navnefesten til vår førstefødte sønn, Sondre. Sunding foreslo hjertetreet (katsuratreet). Så da plantet vi det på hytta i Halden (bildet under), og noen år seinere, et til i hagen vår på Ås.

Hjertetreets blomster er små og uanselige, men blader og greiner gir luftig og svalende skygge om sommeren. Bladene er hjerteformede og fine å se på, og derav det vitenskapelige, latinske slektsnavnet Cercidiphyllum.

Hjertetreet vokser vilt i Japan og Kina, og har blitt et yndet parktre. Men det er ikke helt sant at hjertetreet er en ny gjest hos oss. For om du går riktig mange år tilbake i tid så vokste det katsuratrær i Europa og Nord-Amerika. 

Hjertetreet vokste blant annet på Svalbard - for 40 millioner år siden – og nå finnes den der som fossil. Katsuratrær er blant de eldste blomstrende plantene og faktisk blant de mest vanlige plantefossilene i de 40 millioner år gamle fjellformasjonene i Longyearbyen på Svalbard.