Forskningsprosjektet SCANDCAM utplassert viltkamera for å studere gaupe og annet vilt i ti ulike studieområder i Skandinavia.

Prosjektet gjennomføres av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU).

Sporer gauper uten snø

Et viktig mål for prosjektet har vært å teste om viltkameraer kan brukes til å registrere og overvåke gaupe i områder med lite snø. Stortinget har satt presise bestandsmål for de store rovdyrartene, og det er viktig at overvåkingen er så presis som mulig.

Normalt er sporing på snø en viktig metode for å registrere gaupefamilier, men en framtid med et lite og variabelt snødekke vil skape utfordringer for overvåkingen. På oppdrag fra forvaltningen tester derfor SCANDCAM om viltkameraer kan være et godt supplement til dagens overvåking av gaupe og andre rovviltarter.

Erfaringene våre så langt har vist at et nettverk av godt plasserte viltkamera fungerer godt som et supplement til dagens snøbaserte overvåking av familiegrupper av gaupe.

Viltkameraene gir oss også informasjon om områder med lite aktivitet av gaupe. Dette kan i mange tilfeller også være viktig. Vi kan kjenne igjen individer basert på bilder av gaupenes flekkmønster og ved hjelp av statistiske analyser benytter vi dette til å beregne oss fram til antall gauper i et område.

Unikt bildemateriale

Viltkameraene til SCANDCAM er satt opp etter samme system i alle ti studieområder, og de tar bilder når en sensor oppdager en forskjell i varme og bevegelse mellom dyret og bakgrunnen.

Siden metoden har vært så vellykket for gaupe, benyttet vi nå også metoden til å studere andre pattedyrarter i skogene våre. Vi får daglig inn tusenvis av observasjoner av rødrev, mår, hare, hjortevilt, villsvin, ekorn mm. fra de utplasserte kameraene. Det gjør at vi sitter på et omfattende og unikt bildemateriale fra norsk natur. For å kunne bruke disse observasjonene videre i forskningen, til for eksempel å beregne bestandsutviklingen hos de avbildede artene, tallfester vi nå blant annet hva som påvirker kameraenes evne til å fange opp ulike arter. Dette gjelder for eksempel hvor store dyrene er, hvor fort de beveger seg, i hvilken dyrene unngår kameraene og i hvilket habitat kameraene er satt ut.

Under ser du videoklipp fra viltkamera 968 i Åsnes i Hedmark. (Foto: Scandcam)

Storstilt dugnad

Bak bildeinnsamlingen fra kameraene til SCANDCAM ligger en storstilt dugnad, der mer enn hundre frivillige over hele Norge legger ned mange timer med arbeid i utplassering og kontroll av kameraer. I Hedmark og Østfold blir kameraene kontrollert av folk fra lokallag av Norges jeger- og fiskerforbund.

Grunneiers tillatelse innhentes før vi setter ut viltkamera og alle kameraene er merket. NINA har dialog med Datatilsynet lagd rutiner som skal sikre personvernet. I samarbeid med firmaet Epigram har vi utviklet en programvare som bruker bildegjenkjenningsteknologi til automatisk sletting av menneskebilder.

Viltkamerastudiet SCANDCAM er finansiert av Miljødirektoratet, Naturvårdsverket, Fylkesmenn, Rovviltnemnder og Fylkeskommuner.

Se bilder fra kameraene på http://viltkamera.nina.no/.

Kontaktperson i NINA:

John Odden