Hvilke framskritt har forskerne våre gjort?

Forskningssenteret NCS2030 skal bidra til å løse energidilemmaet. Det handler om hvordan vi kan bruke nasjonens ressurser for å sikre stabil tilgang til energi, samtidig som utslippene av klimagasser reduseres. Mer enn 70 forskere med bred tverrfaglig bakgrunn er tilknyttet senteret. For å øke verdien av forskningen for industrien og samfunnet, samarbeider senteret tett med beslektede prosjekter og med de andre forskningssentrene for petroleum, CSSR (NORCE) og LowEmission (SINTEF).

Et sentralt mål for senteret er at forskningen skal være relevant og anvendelig. Det er derfor vesentlig at forskningen kan testes opp mot virkeligheten. Et viktig skritt for å oppnå dette er å studere produksjonsdata, modeller og mineraler fra ekte oljefelt.

En fjerdedel av Norges utslipp

De siste årene har senteret fått frigitt data fra to av våre partnere. Disse dataene kan brukes til å teste om modeller og hypoteser samsvarer med virkeligheten, og om andre metoder og strategier kan gi mer lønnsom og effektiv utnyttelse av ressursene. Dataene kan også brukes til å se om det er mulig å ta i bruk tidligere oljefelt til å utvinne geotermisk energi, til lagring av overskuddsenergi eller til permanent lagring av avfall, for eksempel CO₂.

I industrien ser man mer og mer nødvendigheten av å redusere CO₂-utslippene. Petroleumsnæringen i Norge står for 25 % av landets utslipp. Halvparten av dette stammer fra energibruk knyttet til å pumpe vann gjennom reservoaret, noe man gjør for å opprettholde trykk og produksjon, men som også gjør at modne felt produserer mer vann enn olje.

I senteret undersøkes det derfor flere metoder som kan øke effektiviteten til vanninjeksjon. En av disse er å løse opp feltets egenproduserte CO₂ i vannet man injiserer. Dette vil i noen tilfeller ha en gunstig effekt og føre til at vannet suges inn i et større område av oljefeltet. Dermed vil man minke energibruken til å pumpe vann, samtidig som mye av CO₂-en vil bli fanget i feltet.

Lagring av ikke-fossil energi

Forskerne våre ser også på potensialet for utvinning, bruk, og lagring av ikke-fossile energiformer som geotermisk energi, elektrisitet og hydrogen. En foreløpig studie av et område med kjent geologi og eksisterende infrastruktur har vist at 60 % av energibehovet kan dekkes av det varme vannet som produseres sammen med oljen.

Studier av seismiske data fra sørlige Nordsjøen har vist at ved utvasking av hulrom i saltstrukturer i undergrunnen, kan man i perioder med tilgang på billig energi lagre hydrogen i salthulene tilsvarende fire ganger Norges årlige energiforbruk. Denne lagrede energien kan brukes i perioder hvor det produseres for lite energi. Studier av modeller av ekte oljefelt har vist at det også er mulig å lagre hydrogen i de gamle brønnene, med rundt 90 % gjenvinningsgrad.