Hvordan møter vi samfunnets behov i energiomstillingen?
Overgangen fra fossil til bærekraftig energi er en forutsetning for å nå målene fra Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål.
Det er stort behov for ny kunnskap og teknologi for å sikre overgangen til bærekraftig energiproduksjon. Petroleumsnæringen er den største og mest lønnsomme norske næringen med høy teknologisk kompetanse som bidrar til energisikkerhet og nye arbeidsplasser.
Klimagassutslipp fra petroleumsindustrien, hovedsakelig CO2, utgjør 25 prosent av de totale nasjonale utslippene. Norge planlegger å fortsette produksjonen av olje og gass for å møte markedets etterspørsel.
Målet er å redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030 og oppnå nullutslipp innen 2050 (KonKraft, samarbeidsarena for Offshore Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO)).
Store utfordringer for oljebransjen
Små funn, fallende produksjon fra modne felt, økende vannproduksjon, CO2-utslippsavgifter, ustabile oljepriser, politiske endringer og den offentlige oppfatningen av bransjen er noen av de kritiske utfordringene næringen står overfor.
Alle disse utfordringene krever at beslutningstakere tar avgjørelser basert på kvalifiserte data og forskning. Avansert teknologi, en høyt kvalifisert arbeidsstyrke og gjenbruk av eksisterende infrastruktur er grunnlaget for å skape nye forretningsmuligheter og for å opprettholde norsk sokkels konkurranseevne.
Norsk petroleumsindustri og akademia har utviklet avansert teknologi og kompetanse for leting og produksjon av hydrokarboner, noe som har ført til noen av de høyeste ratene for utvinning (~46 prosent for olje og ~70 prosent for gass) i verden og laveste klimagassutslipp per fat (8 g/fat).
Norge har også lang erfaring med avkarbonisering av olje- og gassproduksjon, for eksempel prosjekter innen karbonfangst og -lagring fra Sleipner og Snøhvit. Likevel vil om lag 50 prosent av all olje og gass bli igjen i reservoaret (OD, 2020).
Ny teknologi, nye utfordringer
Utbyggingen av andre energiressurser til havs er fortsatt i sin spede begynnelse. Lavutslippsproduksjon, blått hydrogen, produksjon av andre energiressurser i reservoaret (for eksempel geotermisk), samt bruk av reservoaret for lagring av både energi (for eksempel H2) og avfall (for eksempel CO2) gir nye utfordringer.
Derfor bør kompetansen utvides til å styre ressurser for framtidig energiproduksjon og -lagring. Modne felt, sammen med geologiske formasjoner som akviferer, kan betraktes som potensielle lagringssteder for store mengder CO2. Her kan vi dra nytte av eksisterende infrastrukturer.
Framtidens bærekraftige løsninger for undergrunnen vil kreve både menneskelig og økonomisk kapital. Petroleumsnæringen i Norge vil måtte konkurrere om disse ressursene. Forretningsklimaet i bransjen, politikk for å nå nullutslippsmål og aksept av sektoren i samfunnet for øvrig er nøkkelen til å mobilisere de nødvendige ressursene.
Viktige aspekter for forskningen er derfor risikoanalyse, skattesystemet, tilgang på langsiktig finansiell kapital, mobilitet på tvers av sektorer og samfunnsmessig aksept.
Hvem vil investere i olje?
Forskning viser at petroleumsinvesteringer er følsomme for forretningsklimaet, som igjen er formet av blant annet politisk risiko, institusjoner og skatter. Forskning av Lassi Ahlvik og Torfinn Harding tyder på at det allerede er økonomiske begrensninger for oljeselskapene på norsk sokkel. Disse vil trolig bare bli mer alvorlige framover gitt dagens stemning overfor petroleumssektoren i finansmarkedene.
Det er behov for mer forskning for å forstå hvordan klimabevisste investorer og strengere miljøpolitikk vil påvirke investeringer i fysisk og menneskelig kapital i petroleumssektoren.
Utviklingen av en bærekraftig verdikjede i undergrunnen krever samarbeid på tvers av fagområder og sektorer. Dette gir muligheter for nye løsninger gjennom samarbeid mellom studenter, forskere, teknologiutviklere og brukere av teknologien.
De neste årene vil Nasjonalt senter for bærekraftig bruk av energiressurser på norsk sokkel (NCS2030) spille en viktig rolle som nasjonalt kompetansesenter for undergrunnen. Vi skal bidra i omstillingen av norsk sokkel til en bærekraftig verdikjede i undergrunnen. Sammen skal vi nå de nasjonale utslippsmålene.