Hydrogenlagring under overflaten (del I)

Hvorfor øker interessen for hydrogen? Fordi hydrogen blir en viktig aktør i kappløpet mot renere energi, særlig for tungindustri og transport, sektorer som er vanskelige å elektrifisere. Men hydrogen er mer enn drivstoff; det er også en smart måte å lagre overskuddsenergi på. Særlig når vi bruker fornybar energi som sol og vind, som ikke alltid produserer strøm når vi trenger det.

Lagring under bakken

Her er utfordringen: Etter hvert som fornybar energi vokser, vil pålitelig lagring bli stadig mer verdifull. Det er her underjordisk hydrogenlagring (UHS) kommer inn – og saltgrotter kan være en av de mest lovende løsningene. Disse hulene er menneskeskapte hulrom hugget ut i dype saltformasjoner. Salt er naturlig ugjennomtrengelig, kjemisk stabilt og utbredt i mange sedimentære bassenger på land og offshore. Med andre ord er det en utmerket beholder, og disse strukturene kan romme enorme mengder gass.

Hydrogen til kraftproduksjon

Dette er ikke bare en hypotetisk idé. Langtidslagring av hydrogen i saltgrotter skjer allerede i flere prosjekter verden over, men lagring av hydrogen for kraftproduksjon tilfører ny kompleksitet. Det innebærer hyppige sykluser for injeksjon og uttak av hydrogen. Disse syklusene legger press på hulens vegger, noe som gjør det avgjørende å forstå den indre strukturen og heterogeniteter i saltet. Disse utfordringene er grunnen til at vi trenger mer forskning på feltet.

Interaktivt kart

Den norske kontinentalsokkel huser enorme saltformasjoner som kan bli framtidige hydrogenlagringsplasser. Våre funn – oppsummert i dette interaktive kartet – framhever mulige steder, antall huler som kan utvikles, og tidlige estimater av lagringskapasitet. Disse tallene er fortsatt foreløpige, men de understreker det enorme potensialet og behovet for fortsatt forskning.

I neste blogginnlegg ser vi nærmere på hva dette kan bety for Norge og den globale energiomstillingen.