Det mangler forskningsbasert kunnskap om effekten av være flere terapeuter i par og familiesaker. Folkehelseinstituttet (FHI) fikk derfor i november 2021 i oppdrag å utarbeide en systematisk oversikt over effekter av og erfaringer med bruk av co- terapi (hvor to terapeuter samarbeider om terapien) og reflekterende team (hvor en hovedterapeut og et reflekterende team samarbeider om terapien) i par og familiesaker.

Patricia Sofia Jacobsen Jardim, Christine Hillestad Hestvik, Heid Nøkleby og Bahar Kucuk utførte en systematisk oversikt for å identifisere relevante studier. Forskerne identifiserte 13 kvalitative studier (fem om co- terapi og åtte om reflekterende team) som fylte studiens inklusjonskriterier. Studiene var utført i Norge, Sverige, USA, Storbritannia, Australia, Canada og Hong Kong. Forskerne identifiserte ingen studier om effekt av hverken co- terapi eller reflekterende team. Studiene som ble inkludert utforsket terapeuter og klienters erfaringer.

Hovedfunn om co- terapi

Studien viste at co-terapi kunne bidra til personlig og faglig utvikling for terapeutene og bedre ivaretakelse av klientene. Forutsetning for samarbeid mellom terapeutene var at det var en trygg relasjon og respekt for ulike faglige ståsted. Det kunne påvirke samarbeidet negativt dersom deres faglige ståsted var ulikt, om de hadde ulikt erfaringsnivå, manglende kommunikasjon og samspill, samt konkurranse om å være mest kompetent. 

Noen terapeuter hadde erfart at det var det kunne være en fordel å introdusere begge terapeutene tidlig i forløpet, da det kunne være vanskelig å bygge en relasjon på et senere tidspunkt. Terapeutene opplevde også at co- terapi kunne bidra til bedre ivaretagelse av alle familiemedlemmene, inkludert barna. Dette gjaldt spesielt i saker med mange barn, store aldersforskjeller og komplekse vansker. 

Imidlertid opplevde flere terapeuter at deres respektive arbeidssteder ikke var tilrettelagt for å bruke to terapeuter på en sak og at de måtte ha svært gode faglige argumenter for å få det innvilget.

Hovedfunn om reflekterende team

Mange av klientene satte pris på et positivt fokus på terapeutenes tilbakemeldinger, bruk av et klart språk at det ble tilbudt konkrete råd og verktøy for hvordan håndtere problemene og egne følelser. Noen klienter beskrev at prosessen med reflekterende team fikk dem til å føle seg ukomfortable og mer selvbevisste. 

På samme tid kunne det virke skjerpende da de ble mer bevisste egen oppførsel og ordbruk. Enkelte klienter mente at det var viktig at teamet ble introdusert for dem tidlig i forløpet. Noen klienter følte at teamet manglet noen de kunne identifisere seg med, spesielt mht. kjønn, etnisitet og seksuell orientering.

Viktige bemerkninger

Forskerne hadde moderat tillit til funnene om co- terapi. Det vil si at det er nokså sannsynlig at funnene gjenspeilet fenomenet de ønsket å undersøke. De hadde imidlertid lav tillit til funnene om reflekterende team. Det vil si at det er vurdert som mulig at funnene er en rimelig gjengivelse av fenomenet de ønsket å undersøke. 

Funnene bør derfor tolkes med varsomhet. Den lave tilliten handler i stor grad om usikkerhet ifht. konteksten studien er gjennomført i, overførbarheten til det norske familievernet og metodiske begrensninger.

Avsluttende kommentarer

Forskerne identifiserte ingen studier som undersøkte effekten av co- terapi eller reflekterende team. Det er et paradoks da dette er kostbare tiltak og er «verktøy» som er mye brukt og beskrevet i familieterapilitteraturen (spesielt reflekterende team). Studiene antyder likevel at co- terapi og reflekterende team har fordeler både for terapeuter og klienter.

Flere av informantenes som deltok i studiene om reflekterende team ønsket et klart språk og konkrete råd. Dette er interessante betraktninger som nok vil utfordre manges praksis med utstrakt bruk av metaforer og aversjon mot rådgiving. Kanskje bør fremtidig forskning være åpen for å undersøke både co- terapi og reflekterende team som bygger på ett utall teoretiske idealer.

Link til artikkelen