Alicja R. Sadownik er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet. I 2023 publiserte hun artikkelen «Norwegian Polyamorous Families and Their Experiences of Kindergarten: A Narrative Inquiry» i tidsskriftet Gender and Education. Studien utforsker hvordan to polyamorøse familier i Norge opplevde møtet med barnehagesystemet.

Barnehagen skal speile samfunnets mangfold, men for familier som lever utenfor det monogame idealet, er det fortsatt langt igjen til reell inkludering. Polyamorøse familier faller utenfor de juridiske og organisatoriske rammene som definerer hva en familie er. Dermed blir de også utfordret i møte med institusjoner som barnehagen, som i teorien skal romme alle familieformer.

Hvordan møter barnehagesystemet familier som utfordrer den tradisjonelle forståelsen av kjernefamilien?

Sadownik beskriver tre hovedtema i familienes fortellinger: (1) hvordan de ble en polyfamilie, (2) hvordan de forklarte familiestrukturen for barna, og (3) hvordan de møtte barnehagesystemet.

Noen av foreldrene hadde tidligere levd i monogame forhold, men erfarte at de kunne føle kjærlighet til flere personer samtidig. Gjennom åpne samtaler utviklet de relasjoner som opplevdes trygge og nære. De la vekt på ærlighet og respekt mellom alle involverte.

Når de snakket med barna, prøvde de å forklare familiestrukturen på en måte som passet barnas alder. For barn som hadde vokst opp i en polyfamilie fra starten av, var dette helt naturlig. Spørsmål kom først når barna møtte mer tradisjonelle familieformer i barnehagen – for eksempel da et barn spurte: «Hvorfor har andre bare to foreldre?».

Møtet med barnehagesystemet var krevende. Noen familier valgte å tie om sin familiestruktur og heller fremstå som en vanlig kjernefamilie eller som skilte foreldre. De ønsket å unngå vanskeligheter. Andre prøvde å være åpne, men møtte motstand. Flere barnehager hadde digitale skjema som bare tillot to foreldre. 

Ansatte kunne være usikre på hvordan de skulle forholde seg til flere omsorgspersoner. I noen tilfeller fikk bare de biologiske foreldrene delta på foreldremøter. En familie opplevde også at barnehagen fjernet alle familiebilder fra veggene etter at de ønsket å inkludere sitt eget.

Monogami som norm

Sadownik viser hvordan informantenes opplevelser henger sammen med strukturelle forhold. Monogami fungerer som en usynlig norm i barnehagen. Selv om Rammeplanen for barnehagen fremhever mangfold og inkludering, sier den lite om hvilke familieformer som faktisk er omfattet. I praksis tolkes begrepet «familie» ofte som to foreldre, enten mor og far eller to av samme kjønn.

Når familier lever annerledes, utfordrer de denne normen. Resultatet blir ofte taushet, praktiske hindringer eller sosial avstand. Dette viser hvordan monogame idealer fortsatt preger institusjoner som sier de skal være inkluderende.

Sadowniks studie viser at Norge ikke fullt ut lever opp til idealet om diskrimineringsfrie institusjoner. Polyamorøse familier må ofte tilpasse seg for å bli akseptert. Mange velger derfor å skjule hvem de er.

Artikkelen løfter fram et viktig spørsmål: Hvordan kan barnehagesystemet utvikles slik at det møter familier som utfordrer den tradisjonelle forståelsen av kjernefamilien? Studien peker på behovet for mer kunnskap, mer åpenhet og et bredere syn på hva en familie kan være.

Artikkelen kan lastes ned her: https://doi.org/10.1080/09540253.2023.2235408

Referanse:

Sadownik, A. (2023). Norwegian polyamorous families and their experiences of kindergarten: a narrative inquiry. Gender and Education, 35(6–7), 671–689. https://doi.org/10.1080/09540253.2023.2235408