Fangsten var en lanternefisk – en av havets mest mystiske og fascinerende skapninger. Den ble fanget på en dybde på inntil 1 100 meter, i det som kalles skumringssonen – et område i havet hvor mindre enn én prosent av sollyset trenger gjennom. Fisken ble hentet opp med et zooplankton-nett på 60 grader nord, mellom Grønland og Canada.

– Vi fanget denne utrolig kule mesopelagiske fisken. Den er en del av lanternefisk-familien, oppkalt etter deres fotoforer: små lysproduserende organer som skaper bioluminescens, forteller Maxime Geoffroy, som er forsker ved UiT og om bord på Statsraad Lehmkuhl.

Disse små lysorganene gjør lanternefisken til en levende lykt i havets mørke. Men hva bruker den lyset til? Det er fortsatt et mysterium. Kanskje det er for å kommunisere, eller kanskje det er en forsvarsmekanisme mot rovdyr. Uansett er det et fascinerende eksempel på hvordan livet tilpasser seg ekstreme forhold.

En mester i overlevelse

Lanternefisken er ikke bare en kuriositet – den er en av de mest tallrike fiskene i verden. Til tross for dette er de langt fra lett å få øye på, da de lever spredt over alle verdenshavene og holder seg på store dyp om dagen. Om natten migrerer de nærmere overflaten for å jakte på mat.

– På ekkoloddet kan du tydelig se at de befinner seg på rundt 1 000 meters dyp og nedover på dagtid, og nærmere overflaten om natten, sier Geoffroy.

Den fangede lanternefisken har skapt stor begeistring blant alle om bord. Med sine enorme tenner – som utgjør omtrent halvparten av hodets størrelse – og evnen til å sette kjeven ut av ledd, er den en mester i å fange bytter. Den må være klar til å spise alt som kommer i dens vei – selv det som er dobbelt så stort som hodet dens.

En nøkkelspiller i karbonkretsløpet

Lanternefisken er også en viktig brikke i havets økosystem. Den spiller en avgjørende rolle i det biologiske karbonkretsløpet, en prosess som bidrar til å lagre karbon i havets dyp.

– Disse fiskene utfører døgnvertikal migrasjon, hvor de beveger seg til overflaten om natten for å spise og returnerer til dypet på dagtid. Ved å gjøre dette transporterer de karbon fra overflaten til dypere vannmasser, hvor det kan lagres i hundrevis av år, forklarer Geoffroy.

Denne prosessen starter med alger på overflaten, som absorberer karbon gjennom fotosyntese. Når lanternefisken spiser organismer som lever av algene, og deretter migrerer tilbake til dypet, bidrar den til å binde karbon i havets dyp. Dette gjør den til en viktig aktør i kampen mot klimaendringer.

Nye oppdagelser i Arktis

Tradisjonelt har man trodd at mesopelagiske fisk, som lanternefisken, var fraværende i Arktis på grunn av regionens unike lysforhold, som midnattssol.

– De er fotofobe, noe som betyr at de unngår lys. Hvis det er konstant lys på overflaten, kan de ikke migrere opp for å spise, forklarer Geoffroy.

Men ny forskning utfordrer denne antakelsen. Ved hjelp av ekkolodd har forskerne oppdaget lag med fisk som migrerer vertikalt også i Arktis. Dette antyder at mesopelagiske fisk kan være til stede der likevel, selv under de ekstreme lysforholdene. Hvilke arter det er snakk om, gjenstår å finne ut.