
Studenter som seiler for fremtiden
Mens vi andre tar sommerferie så kaster studentene loss med skipet Statsraad Lehmkuhl og ser mot nye farvann og en felles fremtid. Ombord samles studenter fra 18 ulike land, kanskje blir de fremtidens polarhelter?
De har en felles drivkraft. De vil lære om marin økologi, geopolitikk, historie og klima. De ønsker å forstå og beskytte. Forskningen er, som vi alle vet, internasjonal, og i vår tid er det lite som er viktigere enn å bygge bro mellom ulike språk, kulturer og faglige perspektiver – fra biologi og oseanografi til statsvitenskap og juss.
Studenter fra UiT, som er verdens nordligste universitet, setter i sommer ut på en spennende seilas sammen med studenter fra mange andre universiteter, i et stort mangfoldsprosjekt gjennom Nordvestpassasjen. De kommer fra forskjellige kulturer, og de skal lære seg å samhandle.
Studenter og forskere mønstrer på i Nuuk, i Kalaallit Nunaat, for å seile gjennom Nordvestpassasjen. For meg som prorektor for utdanning representerer denne seilasen et konglomerat av læringsmåter som fremmer nysgjerrighet, mot, motstandskraft, vilje, kreativitet og ikke minst samhandling. Dette er studentaktiv læring som fordrer et åpent sinn og stor arbeidsiver.
UiT sin strategi heter «Eallju – drivkraft i nord». Dokumentet er ikke noe som støver ned i en skuff, det er et aktivt arbeidsverktøy vi bruker for å sette fart på skuta og sørge for fremdrift og god fart mot fremtiden.
Det nordsamiske begrepet eallju betyr nettopp arbeidsiver, og det er denne iveren til å forme framtiden som jeg ser i metodikken i kurset om bord på Statsraad Lehmkuhl. Det er bare å beundre motivasjonen til mannskapet og ønske dem hell og lykke på ferden.
På dekk er det nok ikke forskjellene som dominerer. Det er fellesskapet. Det er samtalene som oppstår, refleksjonene som kommer etter å ha møtt nye utfordringer, innsiktene som deles, og det stille samholdet som kanskje vokser frem når man sammen møter havets uforutsigbarhet.
Reisen er mer enn et undervisning- og forskningsprosjekt. Det er en levende metafor for utdanningens iboende kraft. Når studenter fra ulike disipliner og verdenshjørner møtes i et flytende klasserom så skjer det noe. Og det er i dette uvisse at hver enkelt lærer.
Å ta utdanning er å dannes som menneske. Utdanning handler om både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det å bygge kompetanse, det koster, la det ikke være tvil. Det koster innsats, penger, kraft og pågangsmot. Men vi som følger med fra sidelinjen ønsker oss flere slike læringslaboratorier der studentene er midt ute i det ukjente, får prøvd seg, møtt folk som er annerledes enn dem og som de kan bryne seg på. Universitetet skal se fremover, skape ny innsikt, sette tonen og bidra til å løse samfunnets utfordringer gjennom våre nye kloke hoder.
La oss tenke sammen for å utvikle flere slike nye læringslaboratorie-initiativ, på kryss og tvers kulturelt, men også i egen landsdel.
Studentene som kaster loss i sommer vil bære med seg erfaringer som de kan bruke når de i fremtiden kanskje blir forskere, ledere, lærere eller politikere. Jeg håper de vil lære hvordan kunnskap kan krysse grenser og bygge broer.