Forskningsskipet Polarstern i Weddellhavet
Hilsen fra sytti grader sør
Polarstern nærmer seg målet i Weddellhavet, og lego er en fin hobby å ha i Antarktis.
Endelig er vi her – midt i Weddellhavet! Karantenen vår er over, den lange flyturen på tvers av Atlanteren er bak oss, og alle 92 er ombord på isbryteren Polarstern, helt uten å ta noen koronavirus med oss!
Ingen flere masker, ingen flere tester, slutt på sosial distansering. Faktisk var det ganske merkelig å gå tilbake til «normalen»!
Vi hadde en tøff start ut i Drakestredet fra Falklandsøyene for én uke siden – rett inn i de berømte «furious fifties» og «screaming sixties» (se faktaboks). Det var langt fra bare meg som ikke møtte opp til middag på vår første natt til sjøs!
Nå peiser vi på sørøst over et ganske rolig Weddellhav, og bølgene og sjøsyken er ganske lett å glemme når man ser utsikten.
Majestetiske isfjell på horisonten, sjøfugler flyvene langs skipet – og om du holder deg ute lenge nok ser du sannsynligvis en hval eller to i overflaten.
Med oss på reisen har vi en nysgjerrig legoninja, som også var med til Grønland i forfjor. Han har blitt med for å lære mer om havstrømmene og prosessene her nede.
Legoninja på forskerferd
I 2019 var legoninjaen med Dr. Petra Langebroek til EastGRIP-stasjonen på Grønland. I år er han med Polarstern til Weddellhavet.
Ellers har jeg med ukulele og hoppetau. For hvert 50 minutter med arbeid gjør jeg fem minutter med hopping, eller ti minutter med spilling! Ingen av naboene har klaget ennå.
Vi er ikke her bare for utsikten. Det er hektisk aktivitet i laboratoriene for å få alt opp og gå før vi når det sørlige Weddellhavet og Filchner-rennen, en undersjøisk grop ved Filchner-Ronne-isbremmen, hvor det meste av arbeidet vårt skal bli utført.
Utstyr blir testet og installert, laboratorier blir bygget, batterier blir byttet, og instrumenter blir programmert.
I går stoppet vi skipet for en teststasjon, så alle som kunne fikk prøvd utstyret sitt. Det var en mye teknisk kluss – for eksempel fant vi raskt ut at instrumentet som måler fluoresens reagerer på blitsen fra instrumentet som fotograferer partikler i havet. De må flyttes lengre fra hverandre før neste forsøk.
Heldigvis har vi fremdeles noen dager å fikse dette på før det virkelige arbeidet begynner!
