Rør fulle av havbunnssedimenter vil snart være på dekk.

Å samle havbunn i et rør

Meterlange rør senkes til bunnen av havet, og opp kommer DNA fra i dag og for lenge siden.

Publisert

Ekspedisjonen startet med røft vær – en god måte å bli vant til livet på sjøen på. Etter omtrent en dags ferd var vi klare for vitenskap. Hovedmålet vårt er å hente opp sedimenter fra havbunnen flere steder langs kysten av Svalbard til kontinentalsokkelen av Grønland.

Mannskapet på FF Kronprins Haakon hjelper oss med å få utført målingene. Først sørger vi for å få oversikt over havbunnen. Så setter vi ut en CTD – en rosett med instrumenter som måler vannets temperatur og saltholdighet ved ulike dyp.

DNA i sjøis

Dypt nede i havbunnen finnes det DNA fra organismer som levde i fortidens sjøis. Det kan brukes som mål på hvor mye is det har vært til ulike tider. I prosjektet A Genetic View into Past Sea Ice Variability in the Arctic (AGENSI) utvikler forskerne metoder for å gjøre dette. Prosjektet er finanisert av EU og ledes av Stijn De Schepper ved NORCE og Bjerknessenteret. Du kan du lese mer om arbeidet her.

Etter CTD-målingene begynner vi med sedimentkjernene. Vi bruker en multikjernehenter – seks plastrør, omtrent én meter lange. Multikjernehenteren senkes ned til havbunnen langs siden av skipet eller gjennom et hull i isen.

Senkes er en underdrivelse. Utstyret veier 300 kilo og drives ned i sedimentene med en betydelig kraft, før de trekkes opp igjen i skipet.

Resultatet er seks rør med sedimenter – kjerner – et perfekt utsnitt av havbunnen. Etter multikjernehenteren kan vi også sende ned en tyngre kjernehenter, som kan nå opp til fem meter ned i sedimentene. Jo lengre ned, jo eldre blir sedimentene, og jo lengre bakover i tid kan vi finne ut noe om klimaet. Men dette året er vi opptatt av sedimentene i overflaten, som vi trenger for å kunne studere forholdene i Arktis i dag.

Mannskapet på FF Kronprins Haakon hjelper forskerne med å få hentet opp prøvene.

Det vi egentlig vil ha tak i, er DNA fra døde organismer. Vi begynner med å vaske bort all gjørme og sjøvann.

FF Kronprins Haakon er utstyrt med fullgode vitenskapelige laboratorier der vi kan ta DNA-prøver på en kontrollert måte. For å jobbe med DNA må vi være dekket fra topp til tå i beskyttelsesklær, ikke for å skjerme oss selv, men for ikke å risikere å forurense DNA-prøvene. Ikke bare hvert enkelt redskap, men alle overflatene i laboratoriet rengjøres med klor før vi kan skjære av en eneste centimeter av en kjerne.

Prøvene legges i sterile glass og fryses, og alt blir tatt med tilbake til Bergen. Sammen med prøver vi tok i fjor, vil årets prøver inngå i et datasett jeg jobber med. Nå har vi overflatesedimenter hele veien fra vest for Svalbard til sokkelen av Grønland.

Å hente opp slike kjerner fra bunnen av Polhavet er utfordrende, men givende. For meg er det det beste ved disse ekspedisjonene.

Powered by Labrador CMS