Forskningsskipet "Kronprins Haakon" i Polhavet
En tåkebue viser vei gjennom isen.
(Foto: Stijn De Schepper)
Arvestoff i Arktis
DNA i havbunnen vitner om fortidens sjøis.
DNA i sjøis
Dypt nede i havbunnen finnes det DNA fra organismer som levde i fortidens sjøis. Det kan brukes som mål på hvor mye is det har vært til ulike tider. I prosjektet A Genetic View into Past Sea Ice Variability in the Arctic (AGENSI) utvikler forskerne metoder for å gjøre dette. Prosjektet er finanisert av EU og ledes av Stijn De Schepper ved NORCE og Bjerknessenteret. Du kan du lese mer om arbeidet her.
Der var jeg. Toktleder for første gang, i flyet på vei ned mot Longyearbyen, med utsikt over fjorder og snøkledde fjell. Etter flere uker med hektiske forberedelser forlot vi Bergen 28. juni og reiste til Svalbard.
På vei inn mot byen passerte vi vårt hjem for de neste to ukene. Forskningsskipet "Kronprins Haakon" lå i havnen. Alle var svært glade for å se skipet igjen, eller for noen av oss, for første gang.
Den vitenskapelige planen
Planen er å seile til nordsiden av Svalbard og hente inn prøver av sjøvann og bunnsedimenter. Vi samler inn disse prøvene for å kunne undersøke sjøisens historie rundt Svalbard.
I prosjektet AGENSI utvikler vi nye redskaper for å rekonstruere fortidens sjøisforhold, ikke bare i noen tusenår, men for mer enn hundre tusen år siden. Vi skal analysere DNA i vannsøylen og særlig i sedimentene i havbunnen. DNA-et vi er mest interessert i, kommer fra organismer som en gang levde i sjøen og isen som dekket den.
DNA, fossiler og sedimenter som eroderes fra land ender på havbunnen, og den bygger seg opp lagvis år etter år. Vi skal bore nedover i havbunnen og trekke opp borekjerner med sedimenter. Ved å analysere gammelt DNA i den dypeste delen av kjernene, vil vi kunne spore biologisk liv for år, tiår, tusenår og til og med hundre tusen år siden.
I tillegg vil vi ta prøver av sjøvannet og sedimentene for det polsk-norske prosjektet NEEDED, der forskerne analyserer effekten av klimaendringer på biodiversitet i de nordiske hav. Vannprøver vil også bli brukt til å utforske den geokjemiske strukturen i vannmassene, som en del av prosjektet Arven etter Nansen.
Før vi begynner
Det første vi vil gjøre ombord, er å finne kahyttene våre. På grunn av covid-regler får vi denne gangen en kahytt hver – ganske luksuriøst til å være på et forskningsskip.
Det neste vil være å bli kjent med skipet, gå gjennom sikkerhetsinformasjon, installere utstyr i laboratoriene, og ikke minst rengjøre dem så nøye som vi er nødt til når vi jobber med gammelt DNA. All annen DNA er forurensning som kan fordreie tolkningen av resultatene.
Der er vi nå. Om alt går bra, er vi tilbake i Longyearbyen om tolv dager med prøver nok til et helt arbeidsliv med analyser.
På tide å komme i gang!
