Nytt liv langt mot nord - en helt fersk isbjørnunge med sin mor

En isbjørn med en unge på et par uker, kom på besøk på lørdag for
å sjekke ut rabalderet. På ekspedisjonen er vi opptatt av å passe på
sikkerheten til både bjørn og menneske og evakuerer derfor fra isen med en
gang når en bjørn har blitt oppdaget, slik at vi kan observere bjørnen fra
trygg avstand. Foto: Lianna Nixon
En isbjørn med en unge på et par uker, kom på besøk på lørdag for å sjekke ut rabalderet. På ekspedisjonen er vi opptatt av å passe på sikkerheten til både bjørn og menneske og evakuerer derfor fra isen med en gang når en bjørn har blitt oppdaget, slik at vi kan observere bjørnen fra trygg avstand. Foto: Lianna Nixon

Der det er lys, er det liv

Til og med oppe i isødet blir våren grønn. For første gang kan vi observere skiftet mellom årstidene ute på sjøisen i Arktis.

Publisert
Vår i Arktis og algeoppblomstring under isen. Foto: Antonia Immerz
Vår i Arktis og algeoppblomstring under isen. Foto: Antonia Immerz

Hver dag, uke etter uke, forlater forskerne sin varme base om bord på forskningsskipet Polarstern for å gjøre målinger av sjøisen og havet under. Det tas iskjerner, snøprøver og målinger av alle gasser du kan tenke deg.

Jeg befinner meg på verdens nordligste laboratorium. Her langt mot nord, frosset fast i Polhavet, studerer vi effekten av klimaendringer og økosystem som aldri før har blitt studert. Hvem skulle tro at noe kunne leve her oppe?

Det har blitt vår og det er full blomstring av alger og plankton under isen. De par siste dagene har vi funnet massevis av alger og spennende grønt slim under isen. Der det er lys er det liv.

Til og med her oppe i nord, blir våren grønn. En sjelden polartorsk og ensom manet svømmer forbi. Nær iskanten finner vi sel og hval. Og på toppen av rangstigen, kongen og dronningen selv, den mektige isbjørnen som vi fikk se på lørdag. Alt virker uberørt her oppe. Uberørt og vill natur. Ingen menneskelig aktivitet for tusenvis av kilometer. Ingen menneskelig påvirkning. Eller?

Er det virkelig slik at dette er verdens siste oase som ikke er påvirket av oss? Dessverre, er det langt ifra. Vintrene har blitt varmere og isen har blitt tynnere. Habitatene endrer seg i takt med det globale klimaendringene. Våre målinger viser tydelige spor av CFS gasser og radioaktive materialer.

Vi har funnet mikroplast i isen langt inn i Polhavet. Også Arktis, et av verdens mest uberørte områder er berørt av menneskelig påvirkning. Men dette er ikke spesielt nytt. Forskere har visst dette lenge. Så hvorfor er MOSAiC ekspedisjonen så viktig? Hvorfor må man fryste fast et stort forskningsskip i et helt år? Hvorfor trenger vi denne enorme logistisk krevende operasjonen?

Arktis er episenteret for de globale klimaendringene. Den globale oppvarmingen fører til at havisen i Polhavet gradvis forsvinner. Om få år kan isen være nesten helt borte om sommeren. Det er også et område som sterkt påvirker det globale klimaet.

Polarstern frosset fast i isen. Foto: Markus Rex
Polarstern frosset fast i isen. Foto: Markus Rex

Oppvarmingen her har ikke bare konsekvenser for natur og samfunn i Arktis. Mindre havis fører til endringer i vanntemperatur og saltholdighet i havet, som igjen påvirker de globale havsirkulasjonsmønstrene som har stor betydning for regional klimautvikling i store deler av verden. Slike endringer vil påvirke det biologiske mangfoldet langt utover Arktis.

Vi pleier å si: «What happens in the Arctic, doesn’t stay in the Arctic».

Vi vet godt at Arktis er episenteret for klimaendringer, men samtidig er det også her vi har færrest observasjoner. Vi mangler mye informasjon fra det sentrale polhavet og vi har særlig få observasjoner fra vinterstid. Med alle endringer som skjer med havisen nå, er det viktig å skjønne hvilke prosesser som er betydningsfulle. MOSAiC ekspedisjonen er unik fordi vi for første gang kan studere en hel årssyklus. Overgangen mellom de forskjellige sesongene har aldri før blitt studert.

Vi har en del forskningsdata fra det sentrale polhavet, men det er alltid snapshots over en kort tidsperiode. Vi kan nå ha en fullstendig tidsserie og studere nøyaktig hvordan Arktis endrer seg gjennom året. Det er en krevende logistikk å holde et laboratorium gående her i et helt år, men helt nødvendig.

Data som samles inn skal brukes av forskere fra mange land til å lage bedre prognoser for klodens klima, og da særskilt for isdekket i Arktis. Hittil har dagens klimamodeller ikke klart å fremskrive de raske endringene som pågår i Arktis, selv om de har vist trender i oppvarmingen.

Arktis er også det området hvor forskjellige klimamodeller, som for eksempel blir brukt av FNs klimapanel, er mest uenige og har størst usikkerhet.

Dette er delvis forbundet med mangelen av data som disse modellene blir «matet» med. En annen svakhet ved modellene er at de gjør store antagelser om småskala prosesser i Arktis. Våre målinger vil forhåpentligvis gjøre dette problemet mindre. MOSAiC er en unik sjanse til å se på koblingen over tid mellom atmosfære, is og hav, samt økosystemer fra et lite studert område på kloden.

Polarstern driver med et isflak som vi følger tett gjennom hele fryse- og smelteperioden. Samtidig har det blitt installert et nettverk av bøyer og måleutstyr mange titalls kilometer rundt skipet som for å dekke et enda større område. Vi bruker helikopter for å nå ut til disse fjerne målestedene. Dette skal forhåpentligvis gi oss et helhetlig bilde av hele området.

"Polhavet er ekstremt viktig for det globale klimaet, men vi vet nesten ingenting om det", sier oseanograf Morven Muilwijk til ekspedisjonsfotograf Lianna Nixon 8. juni, som er Verdens havdag.
"Polhavet er ekstremt viktig for det globale klimaet, men vi vet nesten ingenting om det", sier oseanograf Morven Muilwijk til ekspedisjonsfotograf Lianna Nixon 8. juni, som er Verdens havdag.